“Cultural identity and the kindergarten: a Norweigan case study”.

Denne studien tar opp flere spørsmål som gjelder barnehagens integrering av barn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Studien ser blant annet på de kulturelle og språk­lige utfordringene forbundet med dette. Den forsøker å gi svar på hvordan disse utfordringene påvirker læringsmulighetene til barn med en annen etnisk bakgrunn, hvordan de barnehageansattes holdning til barn med en annen etnisk bakgrunn har endret seg over tid, og om disse endringene har medført at barn med en annen etnisk bakgrunn har de samme mulighetene for sosial inkludering og deltakelse som majoritetsbarna.

I begge barnehagene ga de ansatte uttrykk for at holdningen deres til barn med en annen etnisk bakgrunn var i endring. De hadde gått fra å være skeptiske og preget av usikkerhet til å se et kulturelt mangfold som en fordel. Usikkerheten var erstattet av en normalisering.

Uansett hvilke fordommer de barnehageansatte måtte ha, så ga det løpende samspillet med foreldre og barn med en annen etnisk bakgrunn dem en erkjennelse av at alle barn og foreldre er unike og selvstendige individer, og at det er som slike man skal møte dem.

Den daglige kontakten med foreldre med en annen etnisk bakgrunn har over tid gjort det mulig for de barnehageansatte å bli bedre kjent med dem, og det har økt deres forståelse for disse foreldrenes situasjon. Det har blant annet ført til at de ansatte har gjort seg store anstrengelser for å kommunisere med foreldrene til tross for språkvansker.

Kompetanseutvikling og utdanning har også forbedret kommunikasjonen mellom foreldre og ansatte over tid fordi særlig de språklige barrierene har vært vanskelige å overvinne. Barnehagestyrerne har i den forbindelse bidratt til at personalet får tilegnet seg de ferdighetene de trenger for å jobbe godt sammen med de ulike gruppene av barn.

Den overordnede konklusjonen i studien er at arbeidet for kulturelt og språklig mangfold i barnehager – uansett om det er snakk om barn eller ansatte – er en kontinuerlig og vedvarende prosess, og at kompetansen som kreves for at det skal lykkes, må utvikles og være i fokus hele tiden.

Datagrunnlaget for studien er to barnehager, én kommunal med 75 barn og 18 ansatte og én privat barnehage med 54 barn og 14 ansatte. Begge barnehagene har barn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dataene er blitt samlet inn over en periode på to uker ved hjelp av observasjon og intervjuer med styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Også møter mellom de ansatte er blitt observert. I tillegg er det foretatt dokument­analyse av rapporter og materiale hentet fra Internett.

Lauritsen, K. (2014). “Cultural identity and the kindergarten: a Norweigan case study”. I: Ragnarsdóttir, H., Schmidt, C. (red.): Learning spaces for social justice: International perspectives on exemplary practices from preschool to secondary school. London: Institute of Education. 26-42.