Teacher-parent relations and professional strategies. A case study on documentation and talk about documentation in a Swedish preschool.

Det overordnede formålet med undersøkelsen er å bidra med innsikt i ulike typer relasjoner som skapes mellom barnehagelærere og foreldre i arbeidet med systematisk dokumentasjon av kvalitet i svenske barnehager. Gjennom å analysere hvordan barnehagelærere retter dokumentasjonen sin mot foreldrene, og hvordan de framstiller foreldre i tekster som den årlige kvalitetsvurderingen, ønsker forskeren å skape kunnskap om ulike profesjonelle strategier som kan gjøre det lettere å forstå og tolke lærer–foreldre-relasjoner som en del av barnehagelæreryrket.

I analysen av de ukentlige brevene til foreldrene framheves det at brevene generelt signaliserer at alt går bra. Det blir sjelden rapportert direkte om barna, og det er ingen informasjon om konflikter barna imellom eller mellom barn og barnehagelærere. Studien konkluderer med at innholdet i brevene tyder på at barnehagelærerne ønsker at brevene skal være frie for negativitet og bare skal framheve idealpraksisen. Resultatene av denne analysen viser også at det ut fra brevene framtrer to typer relasjoner mellom barnehage-lærere og foreldre, og at disse knytter seg til to typer profesjonelle strategier. Den første lærer–foreldre-relasjonen er en tillitsrelasjon der det er viktig at foreldrene kan stole på barnehagelærernes framstilling/formidling av hvordan innhold og struktur henger sammen med den nasjonale læreplanen, og hvordan foreldrene kan få mer informasjon dersom de ønsker det. Denne relasjonen opprettholder barnehagelærerne ved hjelp av en profesjonell strategi som har som siktemål å bevare en distanse til foreldrene. Barnehagelærerne framstiller seg selv som de som sitter på den profesjonelle kunnskapen om barnehagen, og signaliserer at foreldrene kan få informasjon om dette, men ikke påvirke eller ha innflytelse på det. Den andre lærer–foreldre-relasjonen er en vennskapsrelasjon, der det er viktig at brevene alltid skal ha en positiv tone. Denne relasjonen opprettholder barnehagelærerne ved hjelp av en profesjonell strategi som skal bevare en nærhet til foreldrene. Her framstiller de seg selv som de som bygger og opprettholder gode relasjoner. Ut fra dette ser det ut til å være viktig at barnehagelærerne klarer å balansere de profesjonelle strategiene for henholdsvis distansering og nærhet til foreldrene.

Analysen av feltnotatene fra barnehagelærernes møter og utarbeidelsen av den årlige kvalitetsvurderingen viser at de har problemer med å håndtere de tilbakemeldingene de har fått gjennom en tilfredshetsundersøkelse som er gjennomført blant foreldrene. Det ender med at det ikke framgår av den endelige kvalitetsvurderingen at enkelte foreldre er misfornøyde. Det hevdes i studien at barnehagelærerne, for å slippe å håndtere tvetydigheten i foreldrenes forslag/misnøye, gjennom interne forhandlinger utvikler en felles forståelse av hvorfor noen få foreldre er misfornøyde. Herfra kommer de fram til en strategi som de bruker til å tilsløre de mindre populære resultatene av undersøkelsen og utarbeide en «nøytral» kvalitetsvurdering.

Dataene er hentet fra en offentlig barnehage i Sverige og er samlet inn i løpet av et skoleår. Dataene består av ukentlige foreldrenyhetsbrev, som barnehagelærerne skriver til foreldrene gjennom hele skoleåret, den årlige kvalitetsvurderingen fra det samme skoleåret, observasjonsnotater fra møtet der barnehagelærerne utarbeidet denne vurderingen, og et intervju med to barne¬hagelærere seks måneder senere. Til sammen 24 ukentlige nyhetsbrev til foreldrene fra september 2012 til april 2013 er analysert. Nyhetsbrevene er skrevet av de fulltidsansatte barnehagelærerne, som bytter på denne oppgaven. En kopi sendes til barnehagelederen.

Löfdahl, A. (2014). “Teacher-parent relations and professional strategies. A case study on documentation and talk about documentation in a Swedish preschool”. Australasian Journal of Early Childhood, 39(3), 103-110.