”Children’s meaning making of nature in an outdoor-oriented and democratic Swedish preschool practice”.

Svenske barnehager er preget av to ulike tradisjoner: en demokratisk tradisjon og en tradisjon for uteaktiviteter. Den demokratiske tradisjonen skal sikre at barna har frihet og integritet, at de viser solidaritet med andre, og at de får opplæring i institusjonelle normer. Tradisjonen for uteaktiviteter antas å bidra til barnas personlige utvikling og trivsel og til at de lærer å ta vare på naturen og tilegner seg kunnskap om naturen. I denne studien ønsker man å se disse to tradisjonene i en sammenheng i stedet for hver for seg. Formålet med studien er således å undersøke empirisk hvordan de to tradisjonene er koblet sammen på det lokale plan i en helt vanlig barnehage. Undersøkelsen skal bidra til en dypere forståelse av hvilke implikasjoner de to sammenkoblede tradisjonene har for barns meningsdannelse om naturen.

På et overordnet plan viser analysen at barnehagelærerne lykkes i å bidra til barns demokratiske oppdragelse, i å lære dem å føle seg hjemme og trives i og med uteaktiviteter, i å fremme lek og utforskning av naturen. Reell læring om naturfenomener foregår i mindre grad, kanskje nettopp på grunn av den demokratiske tilnærmingen.

Mer spesifikt viser videoopptakene at barnas tre vanligste uteaktiviteter var: å leke med vann, å leke med sand og å ake. Ut fra disse aktivitetene ble det identifisert fem tilbakevendende pedagogiske vaner som har betydning for barnas demokratiske læring og for hvordan de ferdes i naturen og lærer om den.

1)   Barnehagelærerne sørger for at barna har egnede klær på seg, slik at de kan være ute uansett vær. Denne vanen fremmer barnas autonomi (de kan leke ute), sosialiserer dem til barnehagens normer (de må ha klær som er tilpasset været), sikrer dem personlig utvikling og trivsel (klærne gjør det mulig å være ute) og gir dem mulighet til å lære om naturen (f.eks. leke med vann). Denne vanen bidrar ikke til at barna utvikler solidaritet eller lærer å ta vare på naturen.

2)   Barna har et stort utvalg av leker som de kan velge fritt blant. Denne vanen fremmer barnas autonomi (de kan velge leker fritt), utvikling og trivsel (gleden ved å ha mange valg). I tillegg fremmer den barnas kunnskap om naturen (de har mulighet til å eksperimentere med mange former for redskaper). Denne vanen bidrar ikke til at barna utvikler solidaritet, sosialiseres til institusjonelle normer eller lærer å ta vare på naturen.

3)   Barnehagelærerne oppfordrer barna til å leke med forskjellige naturmaterialer. Denne vanen fremmer barnas autonomi (de kan velge selv), den bidrar til utvikling og trivsel (ved å etablere muligheter for uteleker), og den bidrar til at barna får kunnskap om naturen (f.eks. gjennom å leke med vann). Denne vanen bidrar ikke til at barna utvikler solidaritet, sosialiseres til institusjonelle normer eller lærer å ta vare på naturen.

4)   Barnehagelærerne hjelper de barna som spør om hjelp, men oppfordrer også barna til å gjøre ting selv og hjelpe hverandre. Denne vanen styrker barnas autonomi (de får bare hjelp når de trenger det). Videre utvikler de solidaritet (ved å hjelpe hverandre og ved å se at noen barn trenger mer hjelp enn andre), de lærer normene for oppførsel (barnet er et individ i et større kollektiv), de utvikler seg og trives (fordi hjelpen gjør det mulig for dem å utføre aktiviteten), og de lærer om naturen (alle barn får mulighet til å utforske gjennom lek).

5)   Barnehagelærerne lar barna selv få bestemme hvor de vil leke – de kan velge fritt mellom alle lekeplassene i barnehagen. Denne vanen fremmer også den personlige autonomien (valget), styrker den personlige utviklingen og trivselen (fordi det er barna som velger) og bidrar til at barna får kunnskap om naturen (det de velger, gjør det mulig for dem å utforske naturen).

Dataene er samlet inn i løpet av 22 dager og består av cirka 20 timer med videoopptak av 1- til 3-åringer og deres uteaktiviteter i én svensk barnehage. Barnehagen er valgt ut fordi den er en vanlig, gjennomsnittlig barnehage når det gjelder antall barn og barnehagelærere, utendørsfasiliteter og lekeutvalg. Dataene er analysert ved en gjennomgang av spontane aktiviteter som forekommer ofte blant både barn og voksne. Disse aktivitetene er deretter blitt analysert ut fra operasjonaliseringen av den demokratiske tradisjonen (autonomi, solidaritet og sosialisering til institusjonelle rammer) og tradisjonen for uteaktiviteter (personlig utvikling og trivsel, omsorg for naturen og kunnskap om naturen).

Klaar, S. & Öhman, J. (2014). ”Children’s meaning making of nature in an outdoor-oriented and democratic Swedish preschool practice”. European Early Childhood Education Research Journal, 22(2), 229-253.