”Inklusion i dagtilbud. Kortlægning af arbejdet med inklusion i daginstitutioner og dagpleje”.

Formålet med kartleggingen er å skape oversikt over hvordan og i hvilket omfang det jobbes med inkludering i danske kommuner og barnehager, spesielt med tanke på å belyse praksis på området.

Resultatene viser at de kommunale barnehagene har en mer eller mindre systematisk kultur i inkluderingsarbeidet. Dette kommer til syne ved at det er en signifikant positiv sammenheng mellom det å gjøre systematiske vurderinger av ekskluderingsrisiko og tilstedeværelsen av følgende aktiviteter: deltakelse i kompetanseutvikling, tilgang til fagpersoner med spesiell kunnskap om inkludering og involvering av foreldrene i inkluderingsarbeidet. Det vil si at de kommunene som i høy grad gjør systematiske vurderinger, også har en høy grad av kompetanseutvikling, tilgang til fagpersoner og involvering av foreldre.

Resultatene viser også at inkludering er noe det satses på, og temaet står høyt på både kommunenes og barnehagenes dagsorden. Stort sett alle barnehagestyrerne svarer at de er opptatt av inkludering. Det er også tegn på at barnehagelærere og familiebarnehageassistenter jobber inkluderende. For eksempel svarer 98 prosent av de pedagogiske konsulentene at inkludering har vært et satsningsområde for alle barnehager i løpet av de siste tre årene. Kommunene tilbyr også i stor grad støtte fra fagpersoner til barnehagepersonale i forbindelse med inkluderingsarbeidet. For eksempel oppgir 86 prosent av barnehagelærerne at de har mulighet til å søke hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste eller helsearbeidere i forbindelse med inkluderingsarbeidet, og 67 prosent av denne gruppen har deltatt i et konkret samarbeid med PPT eller helsearbeidere i løpet av de tre siste årene.

Samtidig som kommunene og barnehagene fokuserer på inkludering og jobber aktivt med det, er det også indikasjoner på at ekskludering er et utbredt fenomen. Til tross for de mange positive vurderingene av inkluderingsarbeidet blant respondentene opplever halvparten av respondentene barrierer for inkludering. Noen av barrierene som går igjen, er: for lav personaltetthet, de fysiske rammene og manglende kunnskap blant barnehagelærere og familiebarnehageassistenter om barn med særskilte behov. En del barnehagelærere og familiebarnehageassistenter har ikke deltatt i kompetanseutvikling knyttet til inkluderingsarbeid.

Kartleggingen baserer seg på spørreskjemadata fra fem respondentgrupper som jobber med barn i alderen 0–6 år: barnehagelærere, familiebarnehageassistenter, barnehagestyrere, pedagogiske konsulenter og pedagogiske veiledere i familiebarnehager.

Det er utført en totalundersøkelse blant pedagogiske konsulenter og pedagogiske ledere i familiebarnehager med en svarprosent på henholdsvis 54 og 52. I tillegg baserer studien seg på en undersøkelse blant en nasjonalt representativ gruppe barnehagelærere og familiebarnehageassistenter med en svarprosent på henholdsvis 70 og 67 og en undersøkelse blant en nasjonalt representativ gruppe barnehagestyrere med en svarprosent på 51.

Den statistiske analysen er i det store og hele basert på krysstabeller. De sammenhengene som er funnet via krysstabellene, er omtalt i rapporten hvis de har vist seg å være statistisk signifikante. Forfatterne bruker også en totrinns clusteranalyse til å gruppere respondentene etter en rekke kategorivariabler. I modellen for familiebarnehageassistenter og barnehagelærere er det 17 variabler som fordeler seg på tre nesten like store grupper. I modellen for barnehagestyrerne er det sju variabler som fordeler seg på to like store grupper.

Danmarks Evalueringsinstitut (2014). ”Inklusion i dagtilbud. Kortlægning af arbejdet med inklusion i daginstitutioner og dagpleje”. København: Danmarks Evalueringsinstitut.