Veje til udvikling af praksis. Erfaringer med at sætte fokus på videnkultur i dagtilbud og på skoler.

Formålet med rapporten er å gi danske barnehagelærere, lærere, barnehagestyrere, rektorer og pedagogiske konsulenter i kommunene kunnskap om de læreprosessene som finner sted når man setter kunnskapskultur i fokus. Kunnskapskultur defineres som tradisjonen for og mulighetene til å dele kunnskap og erfaring og dermed lære av hverandre. Evalueringsinstituttet har for dette formålet evaluert tiltak i fire institusjoner (to skoler og to barnehager) som har jobbet med å etablere en kunnskapskultur. Rapporten bidrar med inspirasjon, kunnskap og verktøy til skoler og barnehager som ønsker å jobbe med kunnskapskultur.

Her presenteres bare resultatene fra de to barnehagene. Evalueringen av tiltakene i de to barnehagene viser at når barnehagen fastsetter en ramme for bruk av kunnskap og jobber systematisk med bestemte metoder, gir det en mulighet for å utvikle barnehagens kunnskapskultur.

I prosjektet har barnehagene skapt en ramme rundt bruken av kunnskap ved

1. å etablere tverrgående fora for kunnskapsdeling og refleksjon
2. å prioritere kunnskapsdeling og refleksjon på møter
3. å jobbe kontinuerlig gjennom jevnlige møter

De to barnehagene har jobbet systematisk ved å følge veiledninger for refleksjon og kunnskapsdeling, for eksempel veiledninger for å jobbe med læringshistorier, tilbakemeldingssamtaler om pedagogisk praksis og undervisningsevaluering. Prosjektet har medvirket til at kunnskapskultur er blitt satt på dagsordenen i de to barnehagene, og har gitt de deltakende medarbeiderne erfaring med å jobbe med kunnskapskultur.

Det framgår av rapportens resultater at barnehage 1 satte i gang et tiltak for å utvikle en kritisk og undersøkende tilnærming til sin egen pedagogiske praksis. Tiltaket ble til det de kalte «fredagslommer», det vil si tid som ble satt av til faglig utvikling for den enkelte medarbeideren. Tiltaket har bidratt til å gi medarbeiderne ny kunnskap og flere nyanser når de utveksler kunnskap om praksis. Konkret er den nye kunnskapen blitt omsatt til endringer i barnehagens pedagogiske læreplane. I tillegg er de minste barna blitt delt opp i mindre grupper, og man har blitt mer opptatt av å støtte opp under det pedagogiske arbeidet, for eksempel ved å gjøre det legitimt å søke ny kunnskap i arbeidstiden.

Barnehage 2 undersøkte sitt eget læringssyn med utgangspunkt i læringshistorier og utsagn om læring. Tiltaket har utviklet medarbeidernes kompetanse på systematisk kunnskapsdeling og refleksjon. Det har også ført til at kommunikasjonen dem imellom er blitt mer faglig rettet, med barnas læring i fokus. Medarbeidernes faglige diskusjoner har blant annet ført til at spisegruppene har fått en ny sammensetning, som gir de språklig svake barna mulighet til å utvikle språket sitt gjennom samvær med de språklig sterke barna.

Undersøkelsen består av flere delelementer: Evalueringsinstituttet (EVA) valgte ut fire institusjoner som hadde ulik praksis for kunnskapsdeling, men som alle hadde lyst til å jobbe videre med området. Deretter gjorde EVA en litteraturstudie om kunnskap og læreprosesser. EVA gjennomførte også fokusgruppeintervjuer med ledere og medarbeidere i de fire institusjonene for å avdekke hva slags kunnskapskultur de hadde i utgangspunktet. På grunnlag av disse intervjuene ble det utarbeidet en skriftlig beskrivelse av kunnskapskulturen i de fire institusjonene. Ut fra denne beskrivelsen bestemte de fire institusjonene hva slags tiltak de ville gjennomføre for å forbedre kunnskapskulturen. Til slutt evaluerte EVA hele prosessen ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med ledere og medarbeidere.

Danmarks Evalueringsinstitut (2014). ”Veje til udvikling af praksis. Erfaringer med at sætte fokus på videnkultur i dagtilbud og på skoler”. Evalueringsrapport: Danmarks Evalueringsinstitut.