”Daginstitutionens betydning for børns udvikling – en forskningsoversigt”.

Formålet med studien er å undersøke og beskrive nasjonale og internasjonale forskningsresultater som belyser hva barnehagen har å si for barns utvikling på kortere og lengre sikt. Videre er det et formål å avdekke de parametrene som må antas å være sentrale for barnehagens kvalitet, med særlig oppmerksomhet rettet mot personaltetthet, gruppestørrelser og personalets utdanning.

Det offentlig støttede og regulerte barnehagetilbudet (universelle tilbud) har blitt kraftig utbygd de siste tiårene. De langsiktige konsekvensene av dette er blitt undersøkt i en rekke land. Som rapporten legger fram, viser disse undersøkelsene at barn som får tilbud om offentlig barnehageplass, generelt lykkes bedre i utdanningsløpet, deltar mer på arbeidsmarkedet, tjener bedre og får bedre mulighet til å stifte familie enn barn som ikke får et slikt tilbud. Med enkelte unntak har særlig spesielt sårbare grupper nytte av denne utbyggingen av det offentlig støttede og regulerte barnehagetilbudet. Forfatterne understreker imidlertid at man ikke kan anta at barnehager per definisjon utgjør et utviklingsrom som fremmer barnets utvikling, trivsel og læring bedre enn den ordningen barnet ellers ville vært i. De positive resultatene av et universelt barnehagetilbud avhenger tydelig av kvaliteten på den barnehagen barna er i, og det finnes eksempler i litteraturen på at barnehagetilbud har hatt negative effekter for barna.

Forskningsoversikten gir også innblikk i hvilke parametre som er sentrale når man skal vurdere kvaliteten på barnehagene. Dette utforskes gjennom eksperimentelle undersøkelser der man har brukt lekeaktiviteter til å utvikle barnas sosiale, følelsesmessige, kognitive og kreative ferdigheter. Disse undersøkelsene viser at kvaliteten på interaksjonen mellom voksen og barn trolig er den mest betydningsfulle enkeltfaktoren i barnehagen for barnets intellektuelle utvikling. Barna lærer mest av å være aktive initiativtakere med voksne som støtter opp under deres interessefelter, deltar i aktivitetene deres, stiller relevante spørsmål og hjelper barna til å utvikle aktivitetene. Undersøkelsene viser også at barn fra barnehager som holder høy kvalitet, klarer seg bedre senere i livet sammenlignet med barn i kontrollgruppene. Vi finner igjen flere av disse barna på arbeidsmarkedet, og det er flere av dem som har skaffet seg utdanning. De har også høyere inntekt, færre blir kriminelle, og færre røyker hasj i tenårene og som unge voksne. Den effekten barnehagekvaliteten har på barnas videre utdanning, handler dels om at de utvikler økt intelligens, nysgjerrighet og motivasjon, dels om at de får et mer positivt syn på seg selv og sine framtidsutsikter. I de forsøkene som rapporterer om tilbud som er blitt tilpasset foreldrenes daglige levevilkår, og som har gitt signifikante resultater, er det brukt ressurser på å styrke mødrenes tilknytning til arbeidsmarkedet. Foreldreinvolvering er generelt med på å forsterke den positive effekten på barnet.

Mulighetene for å gjennomføre høykvalitetsprogrammer i barnehagene påvirkes av strukturelle parametre som personaltetthet, gruppestørrelse og personalets utdanning. Når det blir færre barn per voksen, har det vist seg at de voksne blir mer sensitive og oppmerksomme, og barna får tilbud om flere utviklingsrelevante aktiviteter og lærerike leker. En høyere personaltetthet er også forbundet med færre stressymptomer hos barna og færre atferdsvansker og konflikter barna imellom. Når det gjelder gruppestørrelse, er det slik at i mindre grupper som har høyere personaltetthet og ledes av en pedagog med relevant utdanning, blir sårbare barn inkludert i større grad, og pedagogene er mer engasjerte. Personalets utdanningskvalifikasjoner viser seg også å ha en tydelig sammenheng med hvordan de samhandler med barna. Personale som har utdanning, er bedre til å utføre pedagogisk arbeid av høy kvalitet og stimulere læringsmiljøer der barn kan utvikle seg både sosialt og kognitivt.

Rapporten er en forskningsoversikt som baserer seg på omfattende systematiske litteratursøk. Undersøkelsene i oversikten er primært utført i de rike OECD-landene, det vil si i europeiske land, i USA og i de skandinaviske landene, men også undersøkelser fra utviklingsland er med i forskningsoversikten. Undersøkelsene spenner fra 1932 og fram til i dag. I sin gjennomgang av undersøkelsene har forskerne lagt vekt på eksperimentelle undersøkelser der man har gjort en randomisert fordeling til eksperimentgruppe og kontrollgruppe for å få best mulige erfaringer med hvilke tiltak som har effekt. I tillegg har forskerne særlig fokusert på to uavhengige variabler knyttet til kvaliteten i barnehagen: personaltettheten og personalets utdanning. I rapporten har de brukt narrativ analyse og, i mindre utstrekning, metaanalyse til å analysere de inkluderte studiene.

Christoffersen, M.N., Højen-Sørensen, A. & Laugesen, L. (2014): ”Daginstitutionens betydning for børns udvikling – en forskningsoversigt”. København: SFI – Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, 14:23.