”Kvalitet i dagtilbud: Om pædagogisk kvalitet og udvikling af pædagogens professionelle kompetencer”.

Formålet med undersøkelsen er a) å undersøke kvalitet i et teoretisk perspektiv, b) å sette opp en kvalitetsmodell med inkludering som kvalitetsparameter og c) å undersøke om kompetanse- og utviklingsaktivitetene i LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) fører til høyere kvalitet i danske barnehager.

Undersøkelsen viser at inkludering kan stå som en selvstendig faktor for kvalitet i datamaterialet fra LP-prosjektet. Det vil si at de spørsmålene i spørreundersøkelsen som handler om inkludering, henger sammen med opplevelsen av trivsel. Dette resultatet danner grunnlaget for den senere spørreskjemaundersøkelsen, som retter seg mot barnehagelærerne i de barnehagene som har jobbet med LP-modellen. Her undersøkes det om og hvordan arbeidet med LP-modellen har ført til økt kvalitet i barnehagen, sett i et inkluderingsperspektiv.

Undersøkelsen viser at to tredjedeler av respondentene har satt i gang et utviklingstiltak etter å ha deltatt i LP-prosjektet. 88 prosent av tiltakene som er iverksatt, handler om inkludering. Men analysen viser også at mange barnehager synes det er vanskelig å gjøre forskningsbasert kunnskap fra arbeid med LP-modellen om til konkrete endringer i praksis. I en tredjedel av barnehagene fører den forskningsinformerte kunnskapen om systematisk planlagte utviklingstiltak som barnehagene samler inn gjennom arbeidet med LP-modellen, ikke til nye praksistiltak. Forfatteren kategoriserer disse barnehagene som læringsmiljøer som ikke fremmer inkludering.

Datagrunnlaget består av en spørreskjemaundersøkelse (fra 2011, ikke primærdata) blant danske barnehager som har deltatt i et prosjekt med LP-modellen. Både ansatte og barn fra barnehagene er respondenter. Av de 130 barnehagene som deltok i prosjektet, har 111 svart på spørreskjemaet. Det framgår ikke direkte hvor mange barn som har deltatt, men det antas at ca. 3000 barn har svart. I tillegg kommer barnehagelærerne, som har svart på spørsmål om hvert enkelt barn. Disse dataene blir primært benyttet til å bekrefte det teoretiske utgangspunktet i inkludering som en vesentlig kvalitetsindikator. Dataene analyseres ved hjelp av ulike skalaer for kvalitet (kvalitetsindikatorer). Spesielle elementer (svar) summeres separat for barn og barnehagelærere. Med utgangspunkt i kvalitetsindikatorer fra forskningen (strukturkvalitet, innholdskvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet) videreutvikler forfatteren kvalitetsbegrepet. Forfatteren introduserer begrepet inkluderingsspeilet, som trekker inn og speiler barnas egen opplevelse av inkludering og barnehagelærernes opplevelse av barnas inkludering. Nye kvalitetsfaktorer finnes og bekreftes ved hjelp av faktoranalyse. Deretter analyseres dataene på barnehagenivå.

For å undersøke om arbeidet med LP-modellen fører til økt kvalitet, utvikler forfatteren en ny spørreskjemaundersøkelse, som sendes til alle de 130 barnehagene som deltar i LP-prosjektet. Dette spørreskjemaet tar utgangspunkt i inkluderingsmatrisen. Inkluderingsmatrisen fanger inkluderingens flerdimensjonale karakter (fysisk, sosial og psykisk inkludering) og de ulike arenaene der barnet kan oppleve inkludering, for eksempel i voksen–barn- og barn–barn-relasjoner i barnehagen. 49 av respondentene har gitt fullstendige svar og danner grunnlag for analysen. Analysen er supplert med seks intervjuer i barnehager (ikke primærdata).

Næsby, T. (2014). ”Kvalitet i dagtilbud: Om pædagogisk kvalitet og udvikling af pædagogens professionelle kompetencer”. Ph.d.-afhandling. Aalborg Universitet, Det Samfundsvidenskabelige Fakultet. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag.