”Hovedkroppe, porcelænsdukker og mudderbørn. Pædagogers forståelse af dansk daginstitutionspraksis”.

Formålet med studien er å bidra til å synliggjøre danske barnehagelæreres oppfatning av god pedagogisk praksis og grunnleggende verdier i det pedagogiske arbeidet i forhold til England og Ungarn som representanter for forskjellige velferdsmodeller og barnesyn.

På grunnlag av barnehagelærernes diskusjoner og oppfatninger pekes det ut tre ulike barnehagelogikker i de tre landene: en førskolelogikk i den engelske barnehagepraksisen, en familie- og omsorgslogikk i den ungarske praksisen og en offentlig barneromslogikk i den danske praksisen.

I den engelske førskolelogikken framstår det ikke som viktig å trekke barn inn i dagligdagse gjøremål (f.eks. måltidet) som ikke er en del av den faglige aktiviteten. I den danske barnehagen og i selvoppfatningen til de intervjuede danske barnehagelærerne er det omvendt. Der utgjør dagligdagse gjøremål et parallelt prosjekt og ikke en mellomstasjon mellom de planlagte faglige aktivitetene. Vektleggingen av hverdagslivet i den danske pedagogiske selvforståelsen avspeiler ifølge studien en oppfatning av at man ikke kan dele opp dagen i ulike situasjoner og aktiviteter, som så kan fordeles på de ansatte etter utdanningsnivå. I den danske helhetstenkningen betraktes dagligdagse gjøremål (som å spise, gå på toalettet eller pusse nesa til barnet) som en integrert og viktig del av det pedagogiske arbeidet.

De tilrettelagte aktivitetene i hverdagen blir utført på svært forskjellige måter i de tre filmene. De avspeiler også forskjellige profesjonsforståelser i de tre landene. De danske barnehagelærerne synes at den engelske praksisen med tilrettelagte aktiviteter står i sterk kontrast til deres egen forståelse av «gode» aktiviteter. I den engelske filmen følges den ene tilrettelagte aktiviteten opp av den neste, og hele barnegruppen deltar. I denne organisasjonsformen får de voksne en bydende tone overfor barna. Noen barnehagelærere synes den er direkte kommanderende og dikterende. Slik de oppfatter filmen, gjenspeiler dette seg i at barna er avventende, passive og disiplinerte, og at barns meninger og initiativer ser ut til å være uten betydning. I den ungarske filmen legger barnehagepersonalet i større grad opp til at barna skal være selvhjulpne, men slik de danske barnehagelærerne ser det, er man ikke særlig opptatt av fellesskap, fellesskapets ressurser eller fleksibilitet i de daglige aktivitetene. De danske barnehagelærernes oppfatning av hvordan de selv bruker aktiviteter, står i kontrast til både den engelske og den ungarske filmen. De ser på aktivitetene som et sentralt element, men understreker at aktivitetene hele tiden må tilrettelegges slik at det er rom for barnas initiativer og interesser. Også i de voksenplanlagte aktivitetene skal barn – slik de danske barnehagelærerne ser det – ta initiativ, ha en mening og protestere. Dette avspeiler ifølge studien barnehagelærernes barnesyn, hvor barn kan, vil og skal noe.

Studien bygger på kvalitative data som er samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer der deltakerne har fått se tre filmer som viser den daglige praksisen i en dansk, en engelsk og en ungarsk barnehage. Filmene synliggjør hva deltakerne selv oppfatter og framhever som viktige pedagogiske kvaliteter ved egen praksis, og gir dem et utgangspunkt for å diskutere og reflektere over pedagogisk praksis. Filmene er utarbeidet i forbindelse med det europeiske forskningsprosjektet Care Work in Europe, som er gjennomført i et samarbeid mellom forskere fra England, Ungarn og Danmark. Forskerteamet i hvert land har selv valgt hvilken barnehage det skulle filmes i. Hver film varer i cirka 30 minutter og viser ulike hverdagssituasjoner (f.eks. hente- og bringesituasjoner, tilrettelagte aktiviteter, inne- og utelek, toalettbesøk).

Det empiriske materialet i delstudien består av fokusgruppeintervjuer med til sammen 18 danske barnehagelærere, fordelt på én fokusgruppe med de to barnehagelærerne som er fulgt i den danske filmen, og fire fokusgrupper som hver består av fire barnehagelærere. I tillegg var det én fokusgruppe med tre danske barneforskere og én med to forelesere fra barnehagelærerutdanningen. Tre av fokusgruppeintervjuene med barnehagelærere er gjennomført i forbindelse med delstudien. Alle de andre er gjennomført i forbindelse med Care Work in Europe-prosjektet.

Jensen, J.J. (2014). ”Hovedkroppe, porcelænsdukker og mudderbørn. Pædagogers forståelse af dansk daginstitutionspraksis”. VIA University College, Århus.