“Barns övergångar till och från förskoleklass. Gränser, identiteter och (dis-)kontinuiteter”.

Det overordnede formålet med doktoravhandlingen er å utvikle kunnskap om hvordan overgangen til og fra svensk førskoleklasse kan beskrives og forstås fra et barneperspektiv. Konkret søker studien å besvare følgende spørsmål: 1) Hvordan kan kontinuitet/diskontinuitet i overganger beskrives og forstås ut fra barnets perspektiv, og hvilke former for kontinuitet/diskontinuitet antydes i barnas fortellinger i form av identitets(re)konstruksjoner og grensemarkeringer? 2) Hvordan kan førskoleklassen beskrives og forstås ut fra barnets perspektiv i form av de grensemarkeringene barnet gjør mellom læringsarenaer?

Avhandlingen viser samlet at barn kan se overgangen mellom ulike læringsarenaer som en trussel eller belastning i form av sosial diskontinuitet. Det som utgjør den største bekymringen eller trusselen for barna i forbindelse med overgangen fra barnehage til førskoleklasse, er atskillelsen fra etablerte vennskap og fellesskap. Opplevelsen av å høre til i sosiale fellesskap utfordres av at barna ved hver overgang blir delt inn i nye gruppesammensetninger. Dermed medfører overgangen at barna må avslutte tidligere vennskap og inngå i nye fellesskap, noe som krever at de bygger opp nye vennskapsforhold. Dette bidrar til at overgangen kan karakteriseres som en kritisk og potensielt problematisk hendelse. Studien viser at det er nødvendig å følge med på hvordan barnet tilpasser seg den nye skolearenaen, og hvordan barnet skiller seg fra den gamle barnehagearenaen og fellesskapene der.

Studien viser også at overgangen mellom barnehage og førskoleklasse gir grunn til bekymring hos barnet hvis det ikke er forberedt på hva det vil møte. Overgangen innebærer en rekonstruksjon både av barnets identitet og av barnets forventninger, og studien viser at en myk overgang kan ses som en spiralformet prosess der barnet kan bevege seg fram og tilbake mellom den nye og den gamle læringsarenaen. Forberedende aktiviteter i form av besøk i førskoleklassen der barna blir kjent med nye rutiner og får møte lærere og framtidige klassekamerater, gir dem en mulighet til å konstruere og rekonstruere sine forventninger til og erfaringer med den nye førskoleklassekonteksten. Forskeren konkluderer derfor med at det er viktig med samarbeid mellom barnehagen og førskoleklassen før overgangen.

Samtidig viser studien at barna både forventer og ser fram til den innholds- og formmessige endringen av det fysiske rommet som overgangen mellom barnehage og førskoleklasse innebærer. Til tross for den fysiske diskontinuiteten er det en kulturell kontinuitet mellom barnehagen og førskoleklassen, ettersom de fysiske miljøene er forholdsvis like. Dette gjør det mulig for barna å kjenne igjen aktivitetene i førskoleklassen ut fra de erfaringene de har med seg fra barnehagen. I barnas perspektiv er den kulturelle kontinuiteten ikke udelt positiv, ettersom barna nettopp forventer at førskoleklassen skal ligne mer på skolen. De fysiske forskjellene i rom (form og innhold) bidrar i barnas perspektiv til å skape synlig markerte grenser mellom læringsarenaene.

Dataene er samlet inn i en mellomstor kommune i Sverige gjennom et etnografisk inspirert feltarbeid. Tjue barn fra to barnegrupper i samme barnehage er blitt observert over en periode på halvannet år, fra de som femåringer gjorde seg ferdige med den siste tiden i barnehagen, til de begynte i førsteklasse. Forskeren har fulgt barna både ved overgangen fra barnehage til førskoleklasse og ved overgangen videre til førsteklasse. I starten av studien var alle de tjue barna fra de to barnehagegruppene med. Av disse er fire barn blitt fulgt gjennom hele forløpet. (Barna i de to opprinnelige barnegruppene ble splittet opp i forskjellige klasser ved begge overgangene.) Ved valg av barnehage og skole har forskeren vektlagt at 1) barnehagen ikke lå for nært skolen, for å unngå at barna hadde erfaring med skolens område (f.eks. lekeplassen) fra før, 2) at barnehagen hadde femårsgrupper, og 3) at førskoleklassen lå på skolens område.

Det primære datagrunnlaget består av observasjoner i form av video- eller lydopptak, fotografier og uformelle og formelle samtaler med barna om deres forventninger til og opplevelse av å begynne på skolen. I tillegg har forskeren hatt samtaler/intervjuer med de voksne i barnehagen, førskoleklassen og førsteklassen. Teoretisk er det anlagt et sosiokulturelt perspektiv. Overganger mellom ulike læringsarenaer betraktes som sosiale prosesser som barn konstruerer, forhandler om og tillegger mening i samspillet med andre. Avhandlingen består av tre delstudier som er publisert som selvstendige artikler. Artikkel 1 tar for seg overgangsprosessen den siste tiden i barnehagen, da barna er på besøk i førskoleklassen. Artikkel 2 belyser hvordan barna markerer grensene mellom de forskjellige læringsarenaene, og hvordan disse grensene får betydning for barnas identitetskonstruksjon. Artikkel 3 belyser hvordan barna resonnerer over overgangen til og fra førskoleklassen, herunder hvordan overgangene virker inn på barnas vennerelasjoner og sosiale fellesskap.

Ackesjö, H. (2014) “Barns övergångar till och från förskoleklass. Gränser, identiteter och (dis-)kontinuiteter”. Akademisk avhandling för filosofie doktorexamen i pedagogik, Linneaeus University Press.