Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvinga til barnehagelæraren.

Artikkelen er en undersøkelse av hvordan det betraktende blikket kommer til uttrykk i barnehagelæreres fortellinger om bruk av kartlegging, det vil si kartleggingsskjemaer, og annen dokumentasjon av barns evner og kompetanse. Forskerens teoretiske utgangspunkt er Michel Foucault, og i artikkelen utforsker hun hvordan blikk og betraktningsmåte kan få betydning for profesjonsutøvelsen i en norsk barnehagekontekst. I denne forståelsen er betraktningsmåten og språket nært koblet sammen, de kan hele tiden endres, og de får betydning gjennom kunnskapskonstruksjoner. Betraktningsmåten får derfor – med det perspektivet som er anlagt – betydning for profesjonsutøvelsen og for barnehagelærerens makt og skjønn.

Barnehagelærernes utsagn fra gruppeintervjuene viser at de forankrer den profesjonelle vurderingspraksisen i at «det handler om hvordan vi ser på barna». Hvordan barnehagelærerne ser på barn, både forklarer, forsvarer og rotfester utøvelsen av profesjonen i barnehagen. Blikket handler dermed om hvordan barnehagelærerne oppfatter barnet, og hva de som profesjonsutøvere og medprodusenter i en moderne velferdsinstitusjon mener at vurderingsoppgaven går ut på.

Men blikket kan også ses som en del av en tilbakevendende retorikk som setter spor i, og utfordrer, barnehagelærernes forståelse av profesjonen sin. «Det handler om hvordan vi ser på barnet» var en talemåte som gikk igjen i utsagnene, og med Foucaults argument om at «intet blikk er stabilt», konkluderer forfatteren med at arbeidet med «å se» er et dynamisk og ambivalent aspekt av profesjonsutøvelsen.

Empirien er basert på delvis strukturerte gruppeintervjuer med norske barnehagelærere som bruker kartlegging og annen dokumentasjon av barns evner og kompetanse. Det empiriske materialet består av to gruppeintervjuer med til sammen elleve barnehagelærere i to private barnehager. Alderen på barna i de gruppene barnehagelærerne jobber med, er ikke opplyst. Intervjuene er gjort i to grupper med henholdsvis fem og seks barnehagelærere. Alle som har deltatt, har stillingsbetegnelsen pedagogisk leder. Det vil si at de, sammen med styreren, har det overordnede ansvaret for det pedagogiske innholdet i barnehagen. En rekke temaer dannet grunnlag for gruppeintervjuene: innhold, kropp/rom, tid/alder, ansvar/mandat og tillit, skjønn/dømmekraft. Barnehagelærerne hadde fått informasjon om temaene og noen stikkord for samtalen før gruppeintervjuene. I tillegg brukte forskeren temaområdene som støtte under intervjuene. Intervjuene ble tatt opp digitalt og deretter transkribert til et dokument på rundt hundre sider.

Til analysen har forskeren valgt ut deler av den transkriberte teksten som har sammenheng med de tematiske og teoretiske perspektivene som knytter seg til forskningsspørsmålet: Hvordan kommer det betraktende blikket til uttrykk i det barnehagelærerne forteller om kartlegging i barnehagen? Den analytiske tilnærmingen til det empiriske materialet tar utgangspunkt i Foucaults teoretiske begreper. Forskeren oppfatter blikket som et arrangement som skaper og konstituerer en del av barnehagelærernes handlingsrom. Forskeren har søkt etter utsagn der barnehagelærerne forteller hva blikket gir mulighet for, og hvordan de resonnerer når det gjelder hva blikket kan observere.

Ulla, B. (2014). ”Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvinga til barnehagelæraren”. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 8(5), 1-16.