”Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen med fokus på individuelle opplæringsplaner (IOP)”.

Studien er rettet mot barnehager. Det overordnede formålet er å belyse implementeringen av individuelle opplæringsplaner (IOP). Hvordan omsettes et plandokument til et konkret arbeidsverktøy? Studien setter søkelyset på hvordan barnehagene har implementert IOP, og hvilke aktiviteter og hva slags ny kunnskap implementeringen har skapt i praksis, særlig med hensyn til barn med særskilte spesialpedagogiske behov. Hovedproblemstillingen for studien er: Hvordan jobber pedagogiske ledere i barnehagen med implementeringen av IOP?

De pedagogiske lederne trekker fram assistentene som sine viktigste interne samarbeidspartnere i forbindelse med implementering og bruk av IOP. Det øvrige personalet, for eksempel styreren, kan fungere som samtalepartnere hvis den pedagogiske lederen har behov for det.

Styreren deltar vanligvis ikke direkte i arbeidet. De pedagogiske lederne opplever at de har det fulle ansvaret for implementeringen og bruken av IOP. De opplever også at det er overkommelig, og at det er naturlig at det følger med rollen som pedagogisk leder.

Alle de pedagogiske lederne har fått og får veiledning fra en spesialpedagog, enten fast eller ved behov. De spesialpedagogiske veilederne har stor inn­flytelse på hvilke konkrete aktiviteter som blir satt i gang for et barn med særskilte utfordringer. Nesten alle de intervjuede pedagogiske lederne opp­lever at det å velge understøttende aktiviteter er den største utfordringen når de individuelle opplæringsplanene skal implementeres. Videre synes de det er vanskelig å utforme konkrete planer for det enkelte barnet, og de mangler kunnskap om å formulere relevante mål og velge ut de rette aktivitetene for å nå målene.

De pedagogiske lederne vurderer IOP som et godt verktøy som hjelper dem til å ivareta barnas behov fortløpende. Dette sikres gjennom den strukturen og kontinuiteten som ligger i en individuell opplæringsplan, og som gjør det mulig å holde oppmerksomheten oppe og sørge for at barnet opplever framgang. Med IOP blir det spesialpedagogiske arbeidet målbart og forpliktende fordi man blir «tvunget» til å følge opp barnet og barnets framgang kontinuerlig.

Dataene er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med fem pedagogiske ledere fra fem forskjellige barnehager. De fem pedagogiske lederne har jobbet med IOP i minst ett år, og de representerer private og kommunale, store og små barnehager. Som leder for sin avdeling antas den pedagogiske lederen å være den personen i barnehagen som skal implementere og anvende de individuelle opplæringsplanene i arbeidet med barna som har særskilte spesialpedagogiske behov. Ut fra en induktiv tilnærmingsmåte ble datamaterialet først strukturert og analysert med åpen koding, deretter organisert i under­kategorier og til slutt delt inn i de endelige kategoriene.

Pettersen, M. (2014): ”Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen med fokus på individuelle opplæringsplaner (IOP)”. I: Reinertsen, A.B., Groven, B., Knutas, A., Holm, A. (red.): FoU i praksis, 2013, conference proceedings. Trondheim: Akademika forlag. 210-218.