“Preschool staff's view of emergent literacy approaches in Swedish preschools”.

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan barnehageansatte ser på og jobber med den tidlige utviklingen av lese- og skriveferdigheter (emergent literacy) i svenske barnehager. Det overordnede forskningsspørsmålet lyder: Hvordan beskriver og forklarer barnehageansatte tilnærmingsmåtene de bruker når de arbeider i et emergent literacy-miljø i barnehagen? I emergent literacy-tradisjonen forstås barns læringsprosesser innenfor lesing og skriving som noe som begynner med barnas literacy-relaterte aktiviteter og deltakelse i sosiale læringspraksiser.

De grunnleggende resultatene av studien viser at de barnehageansatte bruker både det forfatteren kaller utenfra-og-inn-tilnærminger, og det forfatteren kaller innenfra-og-ut-tilnærminger i arbeidet med emergent literacy. Det er utenfra-og-inn-tilnærminger, slik som lek og støttende kommunikasjon, som brukes mest. Av innenfra-og-ut-tilnærminger er det særlig tidlig skriving, hurtig benevnelse (rapid naming) og tekstmotivasjon som anvendes.

Studien avdekker dessuten at barnehagepersonalet generelt jobber med en emergent literacy-tilnærming i det daglige pedagogiske arbeidet og ikke bare i forbindelse med bestemte aktiviteter eller sammenhenger, for eksempler samling.

Analysene i studien viser også at de barnehageansatte bruker en sensitiv tilnærmingsmåte i forbindelse med alle aktiviteter i barnehagene, for eksempel ved å lytte, gi tilbakemeldinger, legge til rette for lekeaktiviteter og stimulere vennskapsrelasjoner, som supplement til mer spesifikke leseferdighetsstimulerende aktiviteter, slik som fortelling, begynnende lesing, støttende kommunikasjon, begynnende skriving, tekstmotivasjon og hurtig benevnelse. Resultatene av denne undersøkelsen og tidligere forskning tyder på at lek og støttende kommunikasjon fremmer barns utvikling av tidlig lesing og forståelse av skriftspråk (emergent literacy).

Studien peker videre på at noen av de barnehageansatte har utfordringer når det gjelder enkelte emergent literacy-aktiviteter, for eksempel begynnende skriving og høytlesning, og at de mangler kunnskap om hvordan de skal utfordre barna i forbindelse med slike aktiviteter.

Studiens empiriske materiale består av 52 fokusgruppeintervjuer som er utført i 52 barnehager i tre svenske byer. Deltakerne i undersøkelsen var barnehageansatte (188 personer) og besto av barnehagelærere (68 %), assistenter (28 %) og personer uten eller med annen utdanning (4 %). Fokusgruppeintervjuene er blitt transkribert og deretter analysert ut fra en modell inspirert av Whitehurst og Lonigans emergent literacy-modell. Hensikten har vært å kategorisere og beskrive de tilnærmingsmåtene som de barnehageansatte bruker oftest i arbeidet med emergent literacy.

Norling, M. (2014). “Preschool staff's view of emergent literacy approaches in Swedish preschools”. Early Child Development and Care, 184(4), 571-588.