Demokratiuppdrag i förskolan.

Studien er en doktoravhandling skrevet som monografi. Den undersøker barnehagens demokratiske oppdrag, slik dette kommer til uttrykk gjennom barnehagelæreres språk og praktiske arbeid og gjennom barnas handlinger. Formålet med undersøkelsen er å framskaffe kunnskap om hvordan barnehagen arbeider med demokrati i praksis, og hvilke demokratiske subjekter som støttes og utvikles av barnehagelærere

Et sentralt poeng i avhandlingen er at barnehagelærere synes det er vanskelig å implementere og jobbe med demokrati i praksis, til tross for at de ser på det demokratiske mandatet som viktig. Det er formulert som et mål i arbeidsplanen at barn skal delta og medvirke, men barnehagelærerne føler ikke at dette målet nås eller kommer sterkt nok til uttrykk i den pedagogiske praksisen. Selv om barnehagelærerne synes det er vanskelig å arbeide eksplisitt med demokrati i barnehagen, viser analysene i avhandlingen at de jobber med målet om barns deltakelse og medvirkning, men at de ser ut til å gjøre det mer ubevisst. Dette skjer når barnehagelærere gjennom sin praksis er med på å skape og definere rammer og muligheter for barns medvirkning og deltakelse. Studien viser dessuten at det har skjedd et skifte i barnehagen fra en gruppeorientering til et mer individuelt fokus. Resultatene viser således at det praktiske arbeidet med demokrati i barnehagen fokuserer på det enkelte barnet som subjekt framfor på gruppen. Når det gjelder barna selv, viser studien at de ofte oppsøker muligheter for deltakelse og medvirkning når slike byr seg, men at de også skaper sine egne muligheter ved selv å ta initiativ og presentere ideer til hva de har lyst til å gjøre i barnehagen.

Studien er basert på feltarbeid utført i en svensk barnehage i perioden 2008–2010. Deltakerne er 5 barnehagelærere og 20 barn i alderen 3–6 år. Feltarbeidet besto av observasjoner av barne­hagelærernes planleggingsmøter og arbeid med barna og av barnas egne lekeaktiviteter. Det empiriske materialet omfatter feltnotater, to fokusgruppeintervjuer med barnehagelærere og diverse lokale dokumenter som arbeidsplaner og evalueringer. Avhandlingens analyser er særlig påvirket av Biestas demokratibegrep og forståelser av forholdet mellom demokrati og utdanning. I tillegg trekkes det veksler på studier av demokrati i skole og barnehage, spesielt studier som har satt søkelyset på barns innflytelse og deltakelse. Lindes teori om institusjonelle narrativer trekkes også inn i deler av analysen.

Ribaeus, K. (2014): ”Demokratiuppdrag i förskolan”. Doktorsavhandling, Karlstad: Karlstad Universitet.