“Are they ready for this? Experiences on implementing educational behavior-analytic interventions in Norwegian kindergartens”.

I denne avhandlingen undersøkes implementeringen av anvendt atferds­analyse, ABA (Applied Behavior Analysis), i norske barnehager. ABA er en metode for funksjons- og ferdighetstreningsmetode for barn med autisme. Ved å gripe inn og behandle disse barna på et tidlig tidspunkt ønsker man å skape bedre vilkår for at de skal bli inkludert og kunne delta i barnehagens hverdagspraksis.

Avhandlingen har tre overordnede formål. Det første er å gi eksempler på hvordan ABA-programmer implementeres, og hvordan denne implementeringen kan påvirke barnets utvikling. Det andre formålet er å tegne et bilde av hvordan ABA generelt implementeres i barnehager. Det tredje formålet er å undersøke hvilke faktorer medarbeiderne som jobber med ABA, selv framhever som avgjørende for om ABA er blitt implementert etter hensikten.

Opprinnelig hadde forskeren til hensikt å undersøke effektene av ABA-programmer hos barn med autisme. Da det viste seg at implementeringen av ABA ikke gikk som planlagt, ble det et formål å undersøke hva slags problematikk som kunne utfordre implementeringen av ABA-programmer i barnehagene.

Resultatene fra første delstudie viser at det var stor forskjell på den planlagte og den faktiske intensiteten i ABA-programmet som de fire barna deltok i. Dette gjenspeilte seg i at det for to av de fire barna enten slett ikke eller bare i liten grad kunne registreres en utvikling av ferdigheter i felles oppmerksomhet. Resultatene bekreftes av den andre delstudien, som på grunnlag av intervjuene med de ABA-ansvarlige viser at implementeringen av ABA i norske barnehager skiller seg fra de anbefalte standardene for ABA-programmet på flere punkter. Det gjelder blant annet intensiteten på den innsatsen som barnet er gjenstand for.

Resultater fra tredje delstudie viser at faktorer som enten fremmer eller hemmer implementeringen av ABA-programmet i barnehagen, særlig er knyttet til forholdet mellom ABA-lærerne og resten av det pedagogiske personalet i barnehagen. Spesielt konflikter mellom ABA-lærerne og resten av det pedagogiske personalet framheves som en barriere for implementeringen. Det kan for eksempel være konflikter i form av uenighet om allokering av ressurser eller om de pedagogiske metodene. Det kan også være konflikter som har å gjøre med plassmangel i barnehagene med hensyn til muligheten for å utføre ABA-treningen med barnet. En siste barriere for implementeringen kan være uenighet om hvorvidt ABA-lærerne skal bistå i forbindelse med de andre pedagogiske oppgavene i barnehagen ved underbemanning. I den grad det forventes at ABA-lærerne skal hjelpe til ved underbemanning, blir det mindre tid igjen til ABA-treningen med barnet.

Avhandlingen består av tre delstudier med ulike metoder og formål.

Den første delstudien er en single-case-studie der dataene er samlet inn i perioden 2008–2011. Deltakerne består av fire barn med diagnosen autisme som mottok ABA-undervisning i barnehagen, i form av opplæring i felles oppmerksomhet, 10–20 timer per uke. Betegnelsen felles oppmerksomhet dekker et spekter av tidlige utviklingsferdigheter som generelt er definert som koordinering av oppmerksomhet mellom en gjenstand eller begivenhet og en person. De fire barna går i hver sin ordinære barnehage og er i alderen 4–5 år. Studiens design består av en preintervensjonsfase før barna har fått undervisning i felles oppmerksomhet, og en postintervensjonsfase etter at undervisning i felles oppmerksomhet et gjennomført. I begge faser er barnas evne til felles oppmerksomhet blitt testet. Alle testøktene er tatt opp på video, og de barnehageansatte er blitt bedt om å rangere og vurdere barnas evne til felles oppmerksomhet i begge fasene.

Datamaterialet i den andre delstudien består av en elektronisk spørreskjemaundersøkelse gjennomført i 2011 med 29 ABA-ansvarlige. De ABA-ansvarlige er tilknyttet flere barnehager, der de overvåker implementeringen av ABA og veileder og trener det pedagogiske personalet i barnehagen, inkludert de medarbeiderne som jobber regelmessig med barna ut fra ABA-metoden (ABA-lærere).

Datamaterialet i den tredje delstudien består av gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med til sammen ti ABA-lærere som alle hadde minst seks måneders erfaring med å jobbe ut fra ABA-metoden, og som brukte metoden overfor et barn i sin barnehage på intervjutidspunktet. Forskeren hadde i utgangspunktet en ambisjon om å intervjue alle ABA-lærerne enkeltvis. Noen intervjuer er imidlertid gjennomført som gruppeintervjuer etter ønske fra flere av ABA-lærerne.

Arnesen, T. (2014). “Are they ready for this? Experiences on implementing educational behavior-analytic interventions in Norwegian kindergartens”. Dissertation. Karlstad University Studies 2014:39. Karlstad: Universitetstryckeriet.