”Profesjonalitet under press? Ein studie av förskulelærarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane”.

Målet med avhandlingen er å få innsikt i norske førskolelæreres profesjonelle utvikling og deres forståelse av de utfordringer de møter i profesjonaliserings­prosessen. Med utgangspunkt i dette lyder den overordnede problem­formuleringen: Hvordan mestrer førskolelærerne rollen sin i lys av kvali­fiseringen til yrket og samarbeidet med assistentene?

Undersøkelsens resultater er fordelt på de fire artiklene som avhandlingen består av.

Artikkel 1: De nyutdannede førskolelærerne gir i intervjuene uttrykk for en manglende sammenheng mellom hva arbeidet består i, og hvilke forventninger de hadde til hva utdanningen skulle ha kvalifisert dem til. I tillegg opplever førskolelærerne at det mangler en systematisk introduksjon til yrket. Begge spørreskjemaene viser at dette er en oppfatning som finnes i en bredere populasjon av nyutdannede førskolelærere. FluData-undersøkelsen viser også at førskolelærere verdsetter profesjonell kunnskap mer jo mer erfaring de har. Profesjonell kunnskap vurderes imidlertid som mindre viktig enn personlige evner, verdier og holdninger.

Artikkel 2: Resultatene fra artikkel 2 viser at det er relativt liten forskjell mellom de oppgavene førskolelærerne og assistentene utfører, og hvordan de to gruppene opplever å være kvalifisert til arbeidet sitt. Der er likevel noen forskjeller: Assistenter bruker mer tid på oppgaver som involverer barna direkte, mens førskolelærere bruker mer tid på administrative oppgaver og på å involvere foreldre. Begge gruppene har stor tillit til egne ferdigheter, men før­skole­lærerne har større tillit til den teoretiske kunnskapen sin enn assistentene har. I tillegg kan det observeres at de barnehageansatte som vurderer faglig kunnskap som viktig, har større sannsynlighet for lengre ansettelser.

Artikkel 3: Resultatet viser at motivasjonen for å utdanne seg til førskolelærer er klart forskjellig mellom studentene som har erfaring med pedagogisk arbeid fra før, og de som ikke har det. Valget av utdanning virker mer tilfeldig for de uerfarne studentene, mens det for de erfarne studentene er et svært målbevisst valg. Begge gruppene føler at de har fått utbytte av utdanningen, men de erfarne studentene viser at de har et bredere grunnlag og et språk til å beskrive hvordan de teoretiske aspektene virker inn på det pedagogiske arbeidet.

Artikkel 4: Resultatene viser at det er en begrenset arbeidsdeling mellom assistenter og førskolelærere, men at førskolelærerne er mer involvert i opp­gaver med ledelsesansvar og spesifikke og avgrensede pedagogiske aktiviteter. I de øvrige aktivitetene – for eksempel å leke med barna, hjelpe dem med å kle på seg, lese for dem og lære dem bokstaver og tall – er de to gruppene stort sett like mye involvert. De to gruppene er enige om at oppgaver med ledelsesansvar og spesifikke pedagogiske aktiviteter bør ivaretas av førskolelærere. De er også enige om at de to gruppene bør være like mye involvert i de øvrige aktivitetene. Begge gruppene anser generell innsikt og generelle ferdigheter som den viktigste kompetansen for det pedagogiske personalet. De oppfatter ikke at disse ferdighetene er avhengige av den formelle førskolelærerutdanningen. Førskolelærere verdsetter praktiske evner i mindre grad enn assistenter, men faglig kunnskap verdsettes i like stor grad av begge gruppene.

Avhandlingen er delt opp i fire artikler med hver sine empiriske data.

Artikkel 1: Dataene er samlet inn gjennom individuelle intervjuer og to spørre­skjema­undersøkelser (FluData og StudData). FluData inneholder svar fra til sammen 1192 pedagogiske ledere og 1357 assistenter i 576 norske barne­hager. StudData er en longitudinell spørreskjemaundersøkelse utført blant førskolelærerstudenter. Studentene følges både gjennom utdanningen og i tiden etterpå. Forfatteren bruker materialet fra en del av StudData som er blitt besvart tre år etter avsluttet utdanning. Totalt har 121 respondenter svart. I tillegg har forfatteren intervjuet ni nyutdannede førskolelærere som jobber sitt første år i barnehage. Intervjuguiden er laget ut fra de sentrale temaene i spørre­skjema­undersøkelsene. Eksempler på temaer er: hvilke muligheter førskolelærerne har til å utvikle teoretisk kunnskap i et felt dominert av praktisk kunnskap, hvordan de nyutdannede førskolelærerne opplever møtet med det nye yrket, og hvilke muligheter de har for kompetanseutvikling.

Artikkel 2: Dataene er samlet inn via et spørreskjema (FluData) og er analysert ved hjelp av deskriptiv statistisk analyse. Analysen undersøker hvordan arbeidet i barnehagen er blitt delt mellom førskolelærere og assistenter, og hva gruppene opplever som viktig kunnskap for å kunne utføre ulike oppgaver.

Artikkel 3: Datainnsamlingen har foregått gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med et utvalg respondenter fra de individuelle intervjuene. Respondentene er 16 sisteårsstudenter på førskolelærerutdanningen. Det er både studenter med og studenter uten erfaring fra å jobbe som assistent blant respondentene. Dataene er analysert med utgangspunkt i den baken­forliggende spørreskjemaundersøkelsen (FluData) og temaer omkring kvalifisering gjennom utdanning og teori om yrkeskvalifisering.

Artikkel 4: I denne artikkelen bruker forfatteren de samme dataene som i artikkel 2, men med oppmerksomheten rettet mot det datautsnittet som omhandler pedagogiske ledere med en formell utdanning (998 personer). Hun har analysert dataene ved hjelp av deskriptiv statistisk analyse i den hensikt å undersøke hvordan personalsammensetning og formell kompetanse på­virker arbeidsfordelingen mellom førskolelærere og assistenter.

Steinnes, G.S. (2014): ”Profesjonalitet under press? Ein studie av förskulelærarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane”. Avhandling for graden ph.d. i profesjonsstudier, Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.