”Akkurat som Medusa. Om litteratur- og kulturformidling i barnehagen: Basert på barnehageerfaring”.

Formålet er å undersøke hvordan bevisst og gjennomtenkt bruk av litteratur- og kulturformidling kan bidra til å øke barns forståelse av språk og tekster og deres innsikt i ulike livsproblematikker, som forskjellige levemåter, holdninger og verdier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i hvordan tidligere barnehagebarn husker tiden i barnehagen og arbeidet med litteratur og kultur der, og hva slags betydning dette har hatt i livet deres. Det er også et mål å inspirere til gode praksiser for litteratur- og kulturformidling i barnehagen.

Undersøkelsesresultatene viser at litteraturarbeidet i barnehagen har vært vesentlig og har satt varige spor hos respondentene som tidligere har gått i barnehagen.

De tidligere barnehagebarna opplever at litteraturarbeidet i barnehagen har hatt betydning for deres personlige utvikling. De opplever at personalet har sett dem og tatt dem på alvor.

Undersøkelsen konkluderer også med at barna opplevde spenning og glede ved høytlesing i barnehagen. Barna framhever dessuten betydningen av det pedagogiske arbeidet med å tilnærme seg tekstene fysisk. Tekstene ble dramatisert og framført i fellessamlinger. Det ga barna en opplevelse av å være en viktig del av en gruppe og å bli møtt med krav. De fikk også en fysisk følelse av å mestre tekstene.

Undersøkelsen viser også at det er skapt en interesse blant personalet for å gjøre et bevisst valg av litteratur i det daglige samværet med barna og i aktiviteter med dem.

Undersøkelsen er delt inn i tre hoveddeler. I den første delen undersøkes det hvordan tidligere barnehagebarn vurderer den barnehagen de gikk i. I den andre delen behandles litteratur i en barnehagefaglig kontekst. Den tredje delen består av anbefalinger til hvordan man kan jobbe med litteratur og kultur i barnehagen.

Datamaterialet til den empiriske delen av undersøkelsen er basert på en spørreskjemaundersøkelse som omhandler det litterære og kulturelle innholdet i barnehagen, herunder barnehagelæreres arbeidsmetoder. Spørreskjemaet ble sendt til ca. 40 tidligere barnehagebarn fra en spesifikk bydelsbarnehage i en norsk storby. Respondentene hadde gått i barnehagen en gang mellom 1970 og begynnelsen av 1990-årene. Det var 17 av de 40 som besvarte skjemaet. I tillegg ble det gjort kvalitative intervjuer med seks av dem som besvarte spørreskjemaet, og med én lærer som hadde tatt imot barna da de begynte på skolen. Studien er i tillegg basert på observasjoner i barnehagen og samtaler med personalet.

Spurkland, M. (2014). ”Akkurat som Medusa. Om litteratur- og kulturformidling i barnehagen: Basert på barnehageerfaring”. Bergen: Fagbokforlaget.