”Digital dannelse i barnehagen. Barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling”.

Det overordnede formålet med denne studien er å øke forståelsen av barnehagebarns digitale dannelse. Hva skjer når barnehagebarn og pedagoger sammen skaper fortellinger som blander ulike modaliteter som ord, bilder og lyd, også kalt multimodale produkter, på grunnlag av møtet med kunsten? Studien bidrar med kunnskap om hvordan barn skaper mening i arbeidet med å produsere multimodale medieprodukter ved hjelp av digital teknologi. Forskeren ønsker også å undersøke hvordan barns og pedagogers interaksjon og meningsskaping i møtet med og produksjonen av et digitalt kulturuttrykk kan bidra til barnas digitale dannelse.

Barn skaper mening i mange situasjoner i samspillet med pedagogene. Det enkelte barn skaper mening gjennom kategorier som fungerer som bindeledd mellom det selv og verden og dermed barnets forståelse av verden. Meningsskapingen legger til rette for at «verden åpnes opp for barnet», og at «barnet åpnes for verden». De pedagogiske refleksjonene handler i den forbindelse om hvordan man kan gjøre det lettere for barnet å utvikle kategorier som setter det i stand til å oppleve verden og handle i den. Utfordringen for pedagogene er å bruke digital teknologi i denne meningsskapingen og på den måten bidra til barnets digitale dannelse.

Studien viser at når barn bruker digital teknologi til produksjon av kunstprodukter, bidrar denne prosessen samtidig til barnas digitale dannelse. Dette forutsetter at pedagogene anerkjenner ulike former for dannelse, for eksempel kunsten, og dermed også ulike språklige uttrykk for dannelse.

Studien viser også at kunst og kunstpedagogikk kan være en viktig innfallsvinkel til bruk av teknologi i den pedagogiske praksisen, for eksempel forståelsen av og produksjon av medieprodukter. Når barn selv skaper digitale medieprodukter, får de erfaring med digital teknologi i selve skapelsesprosessen. På den måten blir det å bruke teknologien et verktøy og ikke et mål i seg selv. Det er imidlertid viktig at pedagogene deltar i barnas interaksjon med digital teknologi, for i denne interaksjonen oppstår et rom for refleksjon og meningsskaping knyttet til form, innhold, teknikk og teknologi.

Det dreier seg om en kvalitativt etnografisk studie med 15 deltakere i én og samme barnehage: 13 barn og to pedagoger som jobber med disse barna. Innsamlingsmetodene som er brukt, er deltakerobservasjon, feltnotater, videoobservasjon, intervjuer/refleksjonssamtaler og fotografering. Analysen av det empiriske materialet har et hermeneutisk utgangspunkt og et dannelsesteoretisk perspektiv. Teorier som er benyttet i avhandlingen, er sosiokulturell teori, design for læring, multimodal teori og teori om kategorial dannelse.

Letnes, M. (2014). ”Digital dannelse i barnehagen. Barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling”. Avhandling for graden philosophiae doktor, Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).