”Trivsel og kvalitet i barnehagen”.

Formålet med rapporten er å beskrive et utviklingsarbeid for barnehager som er gjennomført i sju kommuner i Oppland fylke. Gjennom beskrivelser av variasjoner på en rekke sentrale områder knyttet til barnas opplevelser av hverdagen i barnehagene og til barnas sosiale og språklige utvikling får vi et innblikk i hvordan kvalitet varierer i de utvalgte barnehagene. Rapporten beskriver også variasjoner i den pedagogiske praksisen, i hvordan foreldrene opplever barnehagen og samarbeidet med de ansatte, og i hvor fornøyde de er med dette og med barnehagen generelt.

Resultatene viser at det er en del variasjon i hvordan barna selv opplever at de trives i barnehagen. De fleste opplever å trives godt, mens andre ikke alltid opplever å ha det slik. Cirka 20 prosent av barna kan sies å mistrives i noen grad eller noen ganger. Det vil si at de ikke alltid liker å gå i barnehagen, og at de opplever å bli ertet av andre barn. Videre viser resultatene en relativt stor variasjon i barnas sosiale ferdigheter. Mange barn vurderes til å ha gode sosiale ferdigheter og derfor fungere godt sosialt, mens andre vurderes til å ha liten grad av sosial kompetanse og derfor fungere mindre godt sosialt i barnehagen. Noen få barn har så begrensede sosiale ferdigheter at de i stor grad har problemer med å delta i kollektive aktiviteter og leker.

Når det gjelder språklige ferdigheter, oppnår 20 prosent av barna den høyest mulige vurderingen. Selv om de fleste har gode språklige ferdigheter, er det en rekke barn som har problemer med å uttrykke seg og forstå språk. Dette gjelder for cirka 8 prosent av barna. Samlet sett vurderes de fleste barna til å fungere godt, men jenter scorer høyere enn gutter på alle parametrene.

De ansattes vurdering av kvaliteten i barnehagen viser at de fleste vurderer miljøet i barnehagen som godt. Samtidig er det en relativt stor andel, cirka 12 prosent av de ansatte, som er usikre eller mener at miljøet er mindre godt. De fleste ansatte opplever også at de har en god relasjon til barna på sin avdeling, og at samarbeidet med foreldrene fungerer godt. Cirka 5 prosent svarer at relasjonen til barna ikke er god, og cirka 10 prosent vurderer at samarbeidet med foreldrene ikke er helt tilfredsstillende. Foreldrenes vurdering av barnehagekvaliteten viser at de fleste foreldre er fornøyde med barnehagetilbudet og samarbeidet med personalet. Cirka 10 prosent mener at samarbeidet fungerer mindre godt.

Resultatene i rapporten baserer seg på fire spørreskjemaundersøkelser der barn, foreldre, en kontaktpedagog og øvrig barnehagepersonale har besvart en rekke spørsmål som omhandler barnehagens innhold og kvalitet og barns ferdigheter. Her måles for eksempel barnas trivsel (vurderes av barna selv), sosiale kompetanse, språklige ferdigheter og atferd (vurderes av personalet). Kvalitet forstås som prosesskvalitet og måles gjennom personalets oppfatning av arbeidsmiljø, relasjonen mellom voksne og barn og samarbeidet mellom personale og foreldre. De to første kategoriene er det personalet som vurderer, mens den siste kategorien vurderes av både personale og foreldre. Undersøkelsene er utført i 2013 og omhandler barn i alderen 4–5 år. Samtlige barnehager i kommunene Gran, Østre Toten, Øystre Slidre, Ringebu og Øyer inngår i utvalget, mens Lillehammer og Gausdal har deltatt med to barnehager hver. Forskerne inviterte til sammen 664 barn, 664 foreldre, 664 kontaktpedagoger og 562 ansatte til å besvare spørreskjemaet. Det var 636 barn, 645 kontaktpedagoger, 494 foreldre og 473 andre ansatte som svarte. Samtlige grupper har besvart et elektronisk spørreskjema. Barna har selv tatt stilling til ulike spørsmål ved først å se og lytte til en animasjon som illustrerer meningsinnholdet. Deretter har en person lest opp et utsagn som barna har tatt stilling til ved å klikke på et svaralternativ i form av en smiley. Forskerne har analysert resultatene fra spørreskjemaundersøkelsene ved hjelp av ulike typer histogrammer og signifikanstest av middelverdi.

Lekhal, R. & Vigmostad, I. (2014): ”Trivsel og kvalitet i barnehagen”. Oppdragsrapport nr. 6-2014. Elverum: Høgskolen i Hedmark.