“Professional Boundaries. The Case of Childcare Workers in Norway”.

Formålet med avhandlingen er å undersøke profesjonalisme blant ansatte i norske barnehager. Dette gjør forskeren ved å undersøke om holdninger blant barnehageansatte er uttrykk for profesjonelle grenser, og om arbeidsdelingen mellom de ansatte kan beskrives ut fra en forståelse av profesjonelle grenser. Profesjonelle grenser forstås som forskjeller på hva som er passende oppgaver for ulike grupper ansatte, basert på utdanning og kjønn. Avhandlingen består av fire artikler som fokuserer på bestemte aspekter ved arbeidet i barnehager og ved barnehagearbeidere. Den første artikkelen undersøker barnehagearbeideres holdninger til oppstartsalder og antall timer barna er i barnehage. Den andre artikkelen undersøker hvordan arbeidsoppgaver er delt mellom førskolelærere (profesjonelle) og assistenter (ikke-profesjonelle), og hva slags holdninger disse to gruppene har til delingen av arbeidsoppgaver. Artikkel tre undersøker emosjonell utmattelse blant barnehageansatte. Emosjonell utmattelse forstås i studien som en følelse av ensomhet og utbrenthet og antas å kunne oppstå etter lengre perioder med jobbrelatert stress. Artikkel fire undersøker om og hvordan kjønn er viktig i barnehagearbeid ved å spørre om barnehagearbeidere er kjønnstradisjonalister.

Avhandlingen viser samlet sett at de ansatte oppfatter at det eksisterer profesjonelle grenser i barnehagesektoren i Norge. Ikke-profesjonelle har ikke samme status som profesjonelle. Det betyr at respondentene tilkjennegir holdninger som tilsier at det eksisterer profesjonelle grenser i arbeidet med barna. De profesjonelle blir anerkjent som nettopp det, mens de ikke-profesjonelle ikke blir ansett for å ha de samme oppgavene og det samme ansvaret. Arbeidsdelingen blant barnehagearbeiderne understreker de profesjonelle grensene mellom gruppene. Gruppen med profesjonelle har spesielle ansvarsområder, og noen av disse er emosjonelt belastende.

Den første artikkelen i studien undersøker barnehagearbeideres holdninger til oppstartsalder og lengde på opphold for barna som går i barnehage. Resultatene viser at de profesjonelle aksepterer tidligere start og lengre opphold for barna i barnehagen enn de ikke-profesjonelle gjør. I tillegg er det en større aksept for tidligere start og lengre opphold blant yngre ansatte enn blant eldre ansatte.

I artikkel to undersøkes fordelingen av arbeidsoppgaver mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle og holdninger til dette blant de ansatte. Videre under­søkes forskjeller langs dimensjoner som ansiennitet, alder og subjektive er­faringer med for eksempel kompetanse. Disse undersøkelsene viser at det på tvers av de ulike gruppene er enighet om den generelle retningen; ingen oppgaver anses for å passe best for de ikke-profesjonelle. Videre er det et avvik mellom holdningene barnehagearbeiderne gir uttrykk for, og den selvrapporterte deltakelsen deres i arbeidsoppgaver. Til tross for at det er forskjell på hva de profesjonelle og de ikke-profesjonelle svarer at de gjør, benytter ikke de profesjonelle anledningen til å distansere seg fra de ikke-profesjonelle.

Artikkel tre undersøker emosjonell utmattelse blant de barnehageansatte. Her viser resultatene at det å ha en stilling som profesjonell har en signifikant sammenheng med emosjonell utmattelse, idet profesjonelle har et høyere nivå av emosjonell utmattelse. Spesielle typer oppgaver, det vil si foreldre- og læringsrelaterte oppgaver, har en signifikant sammenheng med et høyere nivå av emosjonell utmattelse. Disse negative sammenhengene forsvinner når de ansatte vet hva som forventes av dem, når de føler et visst nivå av selv­tillit i arbeidsrollen, og hvis de føler at de kan regne med støtte fra kollegaer. Det vil si at tydelige forventninger, høyere selvtillit og mer støtte fra kollegaer er signifikant korrelert med mindre emosjonell utmattelse. Disse resultatene indikerer at bestemte oppgaver er emosjonelt belastende for barnehage­arbeiderne, og at profesjonelle har en annen emosjonell erfaring enn ikke-profesjonelle fordi de har andre ansvarsområder med ulike krav og forventninger.

Den fjerde og siste artikkelen i studien undersøker om og hvordan kjønn er viktig i arbeidet med barna. Forfatteren undersøker om barnehagearbeiderne er kjønnstradisjonalister ut fra deres holdninger til og deltakelse i ulike arbeidsoppgaver. Resultatet viser at kjønn ikke framstår som en sentral grense i arbeidet med barna.

Avhandlingen inneholder fire artikler som analyserer spørreskjemadata fra en omfattende undersøkelse blant norske barnehagestyrere, førskolelærere og assistenter. De enkelte analysene samles under en analytisk paraply bestå­ende av de teoretiske begrepene profesjonelle grenser og jurisdiksjon, for eksempel når det gjelder oppgaver og ansvar som er særegne for ulike grupper av ansatte. I tillegg blir kjønn undersøkt som en potensielt grenseskapende dimensjon. Datamaterialet består av tre spørreskjemaundersøkelser fra 2009 utført blant barnehagearbeidere i 1000 tilfeldig utvalgte norske barnehager. Til sammen 588 barnehager valgte å delta, og det var 588 styrere, 1357 assistenter og 1192 førskolelærere som fylte ut spørreskjemaet. Datamaterialet er analysert med lineære regresjonsmodeller.

Løvgren, M. (2014): “Professional Boundaries. The Case of Childcare Workers in Norway”. PhD thesis. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).