Formål
De primære formålene er å kartlegge hvilke tilbud som gis i åpne barnehager i Norge, hvilken kapasitet disse barnehagene har, og hvordan de organiseres. Også personalets formelle pedagogiske kompetanse og behovet for kompetanseutvikling kartlegges. De sekundære formålene er å avdekke hvilken betydning de åpne barnehagene har for brukerne (primært foreldre, besteforeldre eller andre omsorgspersoner), og om de fungerer som rekrutteringsarena for ordinære barnehager. Studiens empiriske data inngår også i Haugset, Gotvassli, Ljunggren og Stene (2014).
Resultat
Av de åpne barnehagene i undersøkelsen er 49 prosent eid av en kommune, mens cirka 30 prosent er eid av en menighet eller et trossamfunn. Resten av barnehagene drives av blant annet ideologiske organisasjoner, foreldresamarbeid eller enkeltpersoner.
De åpne barnehagene har til sammen 117,5 årsverk, noe som tilsvarer 0,9 årsverk i gjennomsnitt per barnehage. Medarbeiderne er stort sett deltidsansatt, eller de jobber som frivillige. Når det gjelder de ansattes kompetanse, finner vi både medarbeidere med ulike typer pedagogisk bakgrunn (barnehagelærere, barnevernspedagoger m.m.) og ufaglærte. På spørsmål om behovet for kompetanseutvikling svarer halvparten av respondentene at det største behovet er knyttet til veiledning og støtte til foreldre. I tillegg er det en del som ønsker kompetanseheving innenfor fremmedspråk og språklig og kulturelt mangfold.
Kapasiteten er målt ut fra hvor mange barn den enkelte barnehagen er godkjent for. I gjennomsnitt er de åpne barnehagene godkjent for tretti barn. De fleste barnehagene rapporterer at de registrerer brukerne av tilbudet systematisk, men dette gjøres på forskjellige måter.
De åpne barnehagene tilbyr, med relativt få unntak, aktiviteter for barn i alderen 0–6 år. Halvparten gir et alderstilpasset tilbud der barna er delvis eller helt gruppedelt etter alder. Det er for eksempel baby- og småbarnssang, babymassasje, to- eller flerspråklige språkgrupper, klubb og andre aktiviteter for de eldste barna, som gym, lesegrupper og forming. Barnehagene har i snitt åpent 12,2 timer i uken.
De åpne barnehagene bruker ulike modeller for brukerbetaling. 40 prosent er helt gratis. Cirka 60 prosent krever en eller annen form for brukerbetaling, for eksempel for utflukter eller spesielle aktiviteter. 93 prosent av barnehagene i undersøkelsen oppgir at de får driftstilskudd fra kommunens barnehagemidler, mens 6 prosent opplyser at de får andre typer kommunalt driftstilskudd.
De åpne barnehagene samarbeider med blant annet helsestasjoner, andre barnehager, barnevern, familieverntjenester, fysioterapeuter og asylmottak/flyktningkontor. Samarbeidets karakter varierer, men er generelt preget av et ønske om å dele kunnskap og informasjon.
Faste brukere av tilbudet utgjør 61 prosent (brukere som benytter seg av tilbudet én eller flere ganger hver uke i minst to måneder). 29 prosent av brukerne har et annet språk enn norsk, svensk, dansk, samisk eller engelsk som morsmål. Respondentene er både enige om og sikre på at åpne barnehager fyller en funksjon som en god møteplass for både barn og voksne, og at de representerer en arena der barn og foreldre får gode opplevelser sammen.
Over 50 prosent av lederne for de åpne barnehagene svarer at deres barnehage i stor grad eller i svært stor grad bidrar til rekruttering til ordinær barnehage. Fire av fem har gitt informasjon om barnehagehverdagen. Rundt halvparten har også gitt foreldre i den åpne barnehagen råd om barnehagevalg eller hjelp til å skrive søknad om barnehageplass. Noen åpne barnehager har arrangert besøk til ordinære barnehager (under 20 prosent), og cirka 30 prosent har hjulpet foreldre ved å undersøke om det finnes ledige barnehageplasser.
Design
Studien bygger på data som er samlet inn gjennom en elektronisk spørreskjemaundersøkelse. Respondentene var sentrale personer i de åpne barnehagene, f.eks. styrer eller pedagogisk leder med innsikt i den daglige driften. Dataene ble samlet inn i mars 2014. I alt 160 av de 220 åpne barnehagene som fikk tilsendt et spørreskjema, fylte det ut. Datamaterialet ble deretter analysert statistisk, først og fremst i krysstabeller.
Referanser
Haugset, A. & Sivertsen, H. (2014). ”Åpne barnehager i Norge. En kartlegging av omfang og organisering”. Arbejdsnotat 2014:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling.