”Åpne barnehager i Norge. Organisering, bruk og betydning”.

Denne rapporten presenterer resultatene fra en utredning om åpne barnehager i Norge. Formålet med utredningen er å gi en oversikt over hvordan de åpne barnehagene er organisert, og en beskrivelse av det tilbud som gis. Videre er det et formål å undersøke hvem som benytter seg av tilbudet, og hvilken betydning tilbudet har for brukere (f.eks. foreldre eller besteforeldre). Haugset og Sivertsen (2014) dokumenterer datainnsamlingen og gjør ytterligere analyser på det samme datagrunnlaget.

Omfanget av åpne barnehager forstås her som antallet åpne barnehager, kapasitet, det vil si hvor mange barn barnehagene er godkjent for å motta samtidig, faktisk bruk/frammøte, åpningstider og stillingsressurser. Det anslås at det er 184–222 åpne barnehager i Norge. De 132 barnehagene som har besvart spørsmål om kapasitet i spørreskjemaet, har en samlet kapasitet på 3940 plasser. Det er ikke mulig å gi en nøyaktig oversikt over faktisk bruk fordi de åpne barnehagene har mange forskjellige måter å registrere antall brukere på. Flertallet av de åpne barnehagene har åpent 10–11 måneder i året, og den typiske åpningstiden er mellom klokken 09.00 og 15.00. I gjennomsnitt har de litt over 2 ansatte medarbeidere, mens den gjennomsnittlige stillings­ressursen ligger på 0,9 årsverk. Hele 90 prosent av de åpne barnehagene har en førskolelærer/barnehagelærer ansatt, mens 7 prosent har andre typer pedagogisk personale (barnevernspedagog, spesialpedagog osv.) i staben.

Forskerne har også sett på hva slags eierskap og organisering de åpne barnehagene har, og kommet fram til at kommunale og menighets-/trossamfunnseide åpne barnehager utgjør henholdsvis 49 og 30 prosent av barnehagene i undersøkelsen. Resten av de åpne barnehagene drives av blant annet ideologiske organisasjoner, foreldresamarbeid eller enkeltpersoner. Cirka en tredjedel av de åpne barnehagene er en avdeling i eller en del av en ordinær barnehage. Det er også et utstrakt samarbeid med helsestasjonene. 60 prosent av de åpne barnehagene tar betalt for eksempelvis oppmøte/deltakelse, spesielle aktiviteter, mat eller materialer som brukes i barnehagen. 93 prosent av de åpne barnehagene mottar kommunalt drifts­tilskudd i henhold til barnehagelovens forskrifter.

Mer enn 70 prosent av de åpne barnehagene tilbyr felles måltider, samlingsstund og sangstund hver uke. Utelek og turer er faste innslag i 35 prosent av de åpne barnehagene.

Cirka 60 prosent av brukerne er faste brukere, det vil si at de kommer minst én gang i uken i minst to måneder. 29 prosent av brukerne er fremmed­språklige (i studien definert som andre språk enn norsk, svensk, dansk, samisk og engelsk).

Det pekes på at de åpne barnehagenes betydning for brukerne av tilbudet og for samfunnet handler om at de treffer og har betydning både for barna og for de voksne som kommer dit. Dette kan være spesielt viktig for familier med en annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk. De åpne barnehagene dekker blant annet behovet for å treffe andre med samme kulturelle og språklige bakgrunn som en selv. Den unike muligheten for foreldreveiledning og tidlig innsats i familier som sliter, er også viktig. En del respondenter peker på at betydningen av de åpne barnehagene ikke må reduseres til en «oppvarming» til ordinær barnehage; tilbudet er noe kvalitativt annet enn ordinær barne­hage.

Undersøkelsen baserer seg på svar på et elektronisk spørreskjema som er blitt sendt ut til alle registrerte åpne barnehager i landet. Hovedformålet med spørreskjemaundersøkelsen er å få en oversikt over organisatoriske, formelle og «målbare» fakta om alle åpne barnehager. Av de 222 barnehagene som fikk spørreskjemaet tilsendt, var det 160 som svarte. Respondentene var sentrale personer i barnehagene med innsikt i den daglige driften, f.eks. styrer eller pedagogisk leder.

I tillegg bygger undersøkelsen på utdypende intervjuer og besøk i barnehager. Hensikten med dybdeintervjuene og besøkene i utvalgte barnehager er å få fram hva som er brukernes motiver for å benytte tilbudet, og hvordan de opplever tilbudet, samt å gi en dypere innsikt i resultatene av spørreskjemaundersøkelsen. Det ble gjennomført intervjuer og besøk i seks åpne barne­hager. Fire av barnehagene er valgt ut spesielt med tanke på at de kan be­lyse temaer som integrering av fremmedspråklige brukere og mekanismer som er i funksjon når barn blir rekruttert fra åpen barnehage til den ordinære barnehagen. Dataene er samlet inn ved hjelp av delvis strukturerte intervjuer og observasjoner. I tillegg har man samlet inn relevante dokumenter (bl.a. årsplaner). Til sammen 10 pedagogiske ledere og 36 brukere er intervjuet.

Haugset, A., Gotvassli, K., Ljunggren, B. & Stene, M. (2014). ”Åpne barnehager i Norge. Organisering, bruk og betydning”. Rapport 2014:9. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling.