Constructions of Children In-Between Normality and Deviance in Norwegian Day-care Centres.

Det overordnede formålet med avhandlingen er å bidra med kunnskap om barnehageansattes forståelser og perspektiver når det gjelder barn som ikke er diagnostisert, men som de ansatte mistenker kan ha særskilte behov eller nedsatt funksjonsevne (i avhandlingen kalt in-between-barn). Mer konkret søker studien å besvare: 1) hvordan barn konstrueres som avvikende eller mulig funksjonshemmede i barnehager, 2) hvordan de barnehageansattes evalueringer, beskrivelser og praksis med hensyn til in-between-barn er knyttet til diskurser om og forståelser av barn og barndom, 3) hvordan grensene trekkes opp mellom barn som oppfattes som avvikende, og barn som anses som normale, og 4) hva som kjennetegner de ansattes forventninger til normalitet.

Avhandlingen består av tre artikler som samlet besvarer studiens fire forskningsspørsmål.

Avhandlingen viser at barna konstrueres gjennom ulike diskurser. De barnehageansattes forklaringer på hvorfor et barn oppfattes som mulig avvikende eller funksjonshemmet, henger sammen med ulike forståelser av barn og barndom. Når barnet konstrueres som avvikende, er det knyttet til en utviklingsdiskurs der barnets atferd og handlinger vurderes og oppfattes som avvikende i forhold til det som anses som normal utvikling for alderen. Denne forståelsen er også knyttet til bruken av standardiserte kartleggingsverktøy som er utbredt i norske barnehager. Studien viser imidlertid også at de barnehageansatte er kritiske til nettopp bruken av standardiserte kartleggingsverktøy og reflekterer kritisk over oppfatninger av «normalitet». De legger vekt på mangfold og uttrykker motstand mot faste standarder for alder og utvikling.

Avhandlingen viser at de barnehageansattes beskrivelser og praksis er knyttet til diskursen om «det kompetente barnet». Måten noen barn konstrueres som avvikende på i barnehagekonteksten, henger sammen med at de tillegges en subjektposisjon som inkompetent. I de barnehageansattes forklaringer på hvorfor de kan mistenke at et barn har spesielle behov eller nedsatt funksjonsevne, beskriver de således avvikende atferd som mangel på kompetanse til å inngå i barnehagens hverdagsliv og de spesifikke aktivitetene som foregår her. De ansattes forventninger til og vurderinger av barna er dermed eksplisitt knyttet til spesielle hverdagssituasjoner og til barnehagekonteksten. Dette understreker hvordan vurderingene av barna er innvevd i kontekstavhengige forventninger og barnehagepraksiser.

Avhandlingen viser at de barnehageansattes beskrivelser av barn som de mistenker kan ha spesielle behov, særlig er knyttet til om barnas atferd og væremåte avviker fra de ansattes forventninger til et «normalt» kompetent barn. Det kan for eksempel dreie seg om hvorvidt barna er sosiale, aktive, uavhengige og fleksible på «den riktige måten». Barn som ikke lever opp til de ansattes forventninger til normal atferd i dagligdagse situasjoner i barnehagen, risikerer dermed å bli posisjonert som annerledes og et sted mellom det normale og det avvikende.

Studien er utført i fire barnehageavdelinger fordelt på to norske kommuner. To av avdelingene er for barn i alderen 1–3 år, og de to andre er for barn i alderen 3–5 år. I valg av barnehager ble det lagt vekt på at de lå i ulike byområder og ikke hadde en særskilt profil, for eksempel en spesiell kulturprofil eller profil for funksjonshemmede. Dataene består av tre ukers etnografisk inspirert deltakende observasjon i hver avdeling (til sammen tre måneder) og intervjuer med 16 medarbeidere (14 kvinner og 2 menn) fordelt på avdelingene. Intervjuene er gjort i 2009. Det er gjort lydopptak av alle sammen. De deltakende observasjonene er gjort i 2011 og er dokumentert gjennom feltnotater. Forskeren observerte tre–fire ganger i uken for å kunne oppleve dagliglivet til de barnehageansatte og barna. Intervjuene utgjør studiens primære datakilde, mens de deltakende observasjonene fungerer som et supplement i form av konkrete situasjons­be­skrivelser og ulike perspektiver som går utover intervjukonteksten. I tillegg har forskeren samlet inn lokale styringsdokumenter og kartleggingsverktøy som barnehagene bruker for eksempel til å vurdere barnas utvikling. Dette er trukket inn i mindre omfang. Avhandlingen har en sosial­konstruksjonistisk forståelsesramme der målet er å framskaffe kunnskap som kan utfordre normer eller praksiser som tas for gitt, og bidra til refleksivitet innenfor barnehageområdet.

Franck, K. (2014). “Constructions of Children In-Between Normality and Deviance in Norwegian Day-care Centres”. Doctoral theses at NTNU, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim.