Refleksjon som metode i barnehagers språkarbeid. Evaluering av et forsøk i seks barnehager.

Rapporten er en følgeevaluering av et fire måneders forsøk med et refleksjonsverktøy som seks norske barnehager brukte i arbeidet med barnas språkutvikling. Refleksjonsverktøyet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet med det formål å utvikle og styrke språkarbeidet. Verktøyet skal kartlegge barnas språklige nivå og gi inspirasjon til utarbeidingen av planer for det enkelte barns språklige utvikling. Rapporten har tre formål. Det første er å dokumentere hvordan barnehagene har brukt refleksjonsverktøyet. Det andre formålet er å vurdere om denne arbeidsformen bidrar til økt refleksjon og pedagogisk utviklingsarbeid, og i så fall hvordan. Det tredje formålet er å komme med anbefalinger til endringer i refleksjonsverktøyet og det videre arbeidet med det, før man eventuelt tilbyr verktøyet til alle barnehagene i landet.

Rapporten viser at barnehagenes arbeid med refleksjonsverktøyet har virket etter hensikten. Det har dannet grunnlag for refleksjon og bidratt til å skape kollektive diskusjoner om konkrete mål og tiltak i forbindelse med språk­arbeidet. Særlig det praksisnære vurderingsskjemaet er en styrke ved den arbeidsformen som refleksjonsverktøyet utgjør. Men det framheves også at det er rom for forbedringer, både i arbeidsplanen som tilbys for verktøyet, og i de konkrete hjelpemidlene. Blant annet påpeker forfatterne at det i arbeidsplanen er satt av for lite tid til kollektiv refleksjon blant de ansatte. Dessuten får barnehagene for lite veiledning i hvordan de kan koble refleksjonene over egen praksis til teori og faglig baserte råd. Vurderingsskjemaet knytter ikke praksisidealene til teori. Videre fokuserer vurderingsskjemaet først og fremst på hvordan de ansatte kan forbedre språkarbeidet sitt kollektivt og individuelt, og i mindre grad på de strukturelle rammebetingelsene som språk­arbeidet foregår innenfor.

Rapporten evaluerer hvordan seks barnehager jobbet med et refleksjonsverktøy i perioden januar–april 2014. Aller først gir rapporten en beskrivelse av selve refleksjonsverktøyet og hva som er formålet med det. Refleksjons­verk­tøyet består av et vurderingsskjema med 55 idealpåstander om hvordan barnehagens arbeid med språk bør være. Dette fikk de ansatte i oppgave å sammenligne med barnehagens egen praksis. Det gjorde de ved å rangere denne praksisen som henholdsvis «tilfredsstillende», «bør forbedres» og «bør endres». En oppsummering av de ansattes vurderinger utgjør en kartlegging av barnehagens praksis for språkarbeid. Dette danner grunnlaget for en felles diskusjon blant de ansatte om hva de bør endre på, hvilke mål de bør nå, og hvilke tiltak de bør sette i gang for å oppnå en slik endring. Følgeevalueringen har lagt vekt på å følge prosessen med bruken av refleksjonsverktøyet og ikke resultatet av prosessen. Hovedspørsmålet for følgeforskningen har vært om verktøyet har bidratt til refleksjon og pedagogisk utvikling. Datagrunnlaget for følgeevalueringen består av deltakende observasjon ved 16 fellesmøter, observasjon av hverdagen i barnehagene og enkeltintervjuer og fokusgruppeintervjuer med styrere og ansatte. I vurderingen av om deltakerne og barnehagene har fått økt sin kompetanse gjennom arbeidet med refleksjons­verk­tøyet, benytter forskeren Knud Illeris’ teoretiske begreper for kompetanse­utvikling: engasjement, praksis og refleksjon. I tillegg bruker de begrepet strukturelle rammebetingelser, som handler om betingelsene for kompetanseutvikling.

Bråten, B. & Haakestad, H. (2014). ”Refleksjon som metode i barnehagers språkarbeid. Evaluering av et forsøk i seks barnehager”. Oslo: Fafo.