Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport.

Formålet med undersøkelsen er å evaluere tiltaket «gratis kjernetid», som er et tilbud om tjue timers gratis barnehage i uken for alle fire- og femåringer i utvalgte bydeler i Oslo. Tiltaket er et middel for å nå et mål om at alle barn skal beherske norsk før skolestart. Tiltaket skal også bidra til integrering og sosial utjevning på bydelsnivå ved å forberede barn på skolestart gjennom å øke deltakelsen i barnehage.

Det er tre hovedforskningsspørsmål:

1. Bidrar tiltaket til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage?
2. Hvordan jobber barnehagene med målet om at barna skal beherske norsk ved skolestart?
3. Hvordan ser foreldrene på bruken av barnehage? Forskerne har her vært spesielt opptatt av forskjellen mellom foreldre med og foreldre uten innvandrerbakgrunn.

Undersøkelsens registerbaserte analyser viser at jo flere år et barn har gått i barnehage før skolestart, desto mindre er tilbøyeligheten til at barnet scorer bekymringsfullt dårlig på kartleggingsprøver på første trinn.

Undersøkelsen avdekker store forskjeller i bruk av barnehage for ulike sosioøkonomiske grupper, både når det gjelder om barna går i barnehage, og hvor lenge de går i barnehage. Barn med innvandrerbakgrunn og barn av mødre med svak tilknytning til arbeidsmarkedet tilbringer i gjennomsnitt nesten et helt år mindre i barnehage før skolestart enn det samlede gjennomsnittet.

Effektanalysen viser at tiltaket har medført en økning i bruken av barnehage på cirka 15 prosent blant fire- og femåringer med innvandrerbakgrunn. Derimot har tiltaket ikke hatt noen signifikant effekt på barn uten innvandrerbakgrunn. Dette skyldes først og fremst at sistnevnte gruppe allerede i stor grad går i barnehage i 4–5-årsalderen. Videre viser analysen at barn med innvandrer­bakgrunn i de bydelene som er med på tiltaket, klarer seg bedre i lesing og regning på første og andre trinn enn innvandrerbarn i de bydelene man sammenligner med. En slik effekt ses ikke for barn uten innvandrerbakgrunn.

Resultatene av intervjuene med barnehagestyrere og styrersurveyen viser at styrerne har ulike tilnærminger til målet om at alle barn skal beherske norsk før skolestart. Noen styrere jobber med konkrete resultatmål, mens andre jobber prosessorientert og legger vekt på å skape progresjon i språk­utviklingen. Undersøkelsen indikerer at denne forskjellen dels kan henge sammen med hvilke barn som går i barnehagen, dels med barnehagens ressurstilgang, både økonomisk og kompetansemessig. Begge disse faktorene kan påvirke arbeidet med å nå språkmålet. Undersøkelsen avdekker at det er forskjell på private og kommunale barnehager. For eksempel har styrerne i private barnehager vesentlig lettere for å skaffe vikarer ved sykdom og lignende.

Til slutt i undersøkelsen ser forskerne nærmere på foreldrenes holdning til bruk av barnehage, spesielt på forskjeller mellom foreldre til barn med innvandrerbakgrunn og foreldre til barn uten slik bakgrunn. Foreldrene er samstemte i at det å gå i barnehage fremmer barnets språklige og sosiale utvikling. Blant foreldre uten innvandrerbakgrunn er det en sterk norm for at mor bør vende tilbake til arbeidsmarkedet ett år etter at barnet er født. En lignende norm finnes ikke blant de intervjuede foreldrene med innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen peker på at denne forskjellen kan være en medvirkende årsak til forskjellen i bruk av barnehage blant barn med og barn uten innvandrerbakgrunn.

Evalueringen er basert på detaljerte data om bruk av barnehage i 2004–2007 blant fire- og femåringer som er bosatt i Oslo kommune per 1. januar det aktuelle året. Disse dataene kommer fra Oslo kommunes barnehageregister og er koblet med informasjon om barna og foreldrene deres fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) populasjonsregistre. Det dreier seg blant annet om foreldrenes inntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet og bruk av sosiale tjenester. Barnas resultater fra nasjonale kartleggingsprøver i lesing og regning på første og andre trinn inngår også. I hovedanalysen inngår 10 266 barn fra bydeler som prøver ut tiltaket (herav 5721 barn med innvandrerbakgrunn og 4545 uten innvandrerbakgrunn), og 13 441 barn fra bydeler som ikke prøver ut tiltaket (herav 3229 barn med innvandrerbakgrunn og 10 212 barn uten).

Effektevalueringen er gjennomført som en forskjell-i-forskjell-analyse der barn som bor i bydeler med tiltaket, sammenlignes med barn som bor i bydeler som ikke prøver ut tiltaket.

I tillegg har forskerne gjennomført en survey blant samtlige barnehagestyrere i Oslo og samlet inn et bredt kvalitativt materiale gjennom intervjuer med bydelsadministrasjoner, 19 styrere og foreldre (to gruppesamtaler med fire foreldre i hver gruppe og 12 individuelle intervjuer).

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. & Telle, K. (2014). ”Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport”. Oslo: Fafo-rapport 2014:44.