“Preschool teachers’ views on competence in the context of home and preschool collaboration”.

Formålet med studien er å bidra til en bedre forståelse av forutsetningene for samarbeid mellom barnehage og hjem. Dette søker forskerne å oppnå ved å undersøke hvordan barnehagelærere ser på pedagogisk kompetanse i forbindelse med foreldresamarbeidet. Mer konkret fokuserer studien på i hvilke situasjoner barnehagelærerne selv opplever at den pedagogiske kompetansen deres trer fram og blir synlig for foreldrene.

På et overordnet plan viser studien at den kompetansen som barnehage­lærerne selv framhever som spesielt viktig i forbindelse med foreldresam­arbeid, og den kompetansen de opplever at foreldrene etterspør, ikke alltid stemmer overens. Barnehagelærerne prøver å tydeliggjøre og synliggjøre sin pedagogiske kompetanse i arbeidet med barns læring og konkretisere barnehagens formulerte læringsmål overfor foreldrene. Samtidig opplever de at foreldrene ser ut til å vektlegge personlige kvaliteter høyere, for eksempel barnehagelærernes evne til å skape et morsomt og sosialt miljø for barnet.

Den kompetansen barnehagelærerne framhever i forbindelse med foreldresamarbeidet, er primært av sosial karakter. De framhever særlig evnen til å etablere og opprettholde kontakt, evnen til å se og møte foreldrene som individer og evnen til å kommunisere. Dette er kompetanse som barnehage­lærerne ser på som avgjørende for å bygge opp en tillitsskapende og tillitsfull relasjon til foreldrene preget av åpenhet, dialog og gjensidighet.

Barnehagelærerne framhever også evnen til å etablere og opprettholde gode relasjoner til foreldrene ved hjelp av retoriske egenskaper, for eksempel ved å formidle tunge eller vanskelige beskjeder på en tydelig og taktfull måte, slik at det gode forholdet bevares. Både sosial og kommunikativ kompetanse oppfattes av barnehagelærerne som noe som utvikles over tid, gjennom praktisk pedagogisk erfaring.

Studien viser også at barnehagelærerne bevisst prøver å rette foreldrenes oppmerksomhet mot profesjonsspesifikk kompetanse. Det gjør de for eksempel ved å framheve overfor foreldrene hvilke aktiviteter de har holdt på med i barnehagen, hva barna har lært, og hva det enkelte barnet har gjort i barnehagen i løpet av dagen. Denne kompetansen kan sies å henge sammen med evnen til å kunne synliggjøre barnehagelærernes oppgave og hvordan de pedagogiske aktivitetene bidrar til barnas læring. Samtidig er dette noe barnehagelærerne anser som viktig fordi de mener det bidrar til å styrke foreldrenes tillit til at barnet deres har hatt det bra i løpet av dagen, og at barne­hagelærerne har øye for barnet.

Det empiriske datagrunnlaget for studien består av delvis strukturerte inter­vjuer med til sammen tretti svenske barnehagelærere (alle kvinner) fra ulike barnehager i ulike områder av landet. Det er styrerne i barnehagene som har plukket ut deltakerne, ut fra forskernes instruks om å velge medarbeidere som de selv anså som svært kompetente. Barnehagelærerne som deltok, hadde mellom fem og tretti års yrkeserfaring. Intervjuene ble gjennomført på arbeidsplassen til den enkelte barnehagelæreren og hadde en varighet på 1–2 timer. Alle intervjuene ble tatt opp digitalt og deretter transkribert. Dataene er analysert ut fra grounded theory. Det innebærer at analysekategoriene ikke har tatt utgangspunkt i en spesifikk teori, men er utviklet ut fra de temaene og trekkene som framkommer i de empiriske dataene.

Vuorinen, T., Sandberg, A., Sheridan, S. & Williams, P. (2014). “Preschool teachers’ views on competence in the context of home and preschool collaboration”. Early Child Development and Care, 184(1), 149-159.