”The Second-Language Vocabulary Trajectories of Turkish Immigrant Children in Norway from Ages Five to Ten: the Role of Preschool Talk exposure, maternal Education, and co-ethnic concentration in the neighborhood”.

Studien undersøker ordforrådet til tyrkiske immigrantbarn fra barnehagealder (5 år) til femte klassetrinn (10 år). Studien undersøker hvilken innflytelse eksponering for norskspråklige interaksjoner i barnehagen har. Med hensyn til språklige interaksjoner ser forskeren på kvantiteten og mangfoldet i voksenstyrte samtaler og samtaler på norsk (dvs. barnas andrespråk) mellom jevnaldrende barn. I tillegg undersøkes sammenhengen mellom mors utdanning og konsentrasjonen av innvandrere med samme etnisitet i bolig­området i forbindelse med språktilegnelsen.

Resultatene viser at barnas norske ordforråd ved fem års alder hadde en tydelig sammenheng med hvor kraftig de var eksponert for norsk i samlinger og fri lek. Det var også en sammenheng mellom konsentrasjonen av tyrkiske innvandrere i boligområdet og ordforrådet på den måten at en relativt høyere konsentrasjon hang sammen med et dårligere norsk ordforråd. Mors utdanning hadde ingen selvstendig betydning for barnas ordforråd ved fem års alder.

Når det gjelder vekstraten for ordforrådet, var det en sterk sammenheng mellom mors utdanning og veksten i ordforrådet fra fem til ti års alder, slik at vekstraten var høyere jo bedre utdanning mor hadde. Graden av samtale ved fem års alder spilte derimot ingen rolle for vekstraten. Resultatene viser dessuten at fedres utdanning og antallet søsken ikke er statistisk sikkert relatert til verken ordforrådet ved fem års alder eller tilveksten i ordforrådet.

Studien undersøker barn som hovedsakelig er eksponert for førstespråket sitt (tyrkisk) hjemme og andrespråket sitt (norsk) i barnehagen. 26 barn (15 gutter og 11 jenter) som har vokst opp i tyrkiske immigrantfamilier i Norge, ble rekruttert fra 20 forskjellige barnehager. Foreldrene til de rekrutterte barna var født i Tyrkia, mens barna var født i Norge. Ni av de rekrutterte barna bodde i et område med en relativt høy konsentrasjon av tyrkiske immigranter. De resterende 17 barna var fra områder med mange immigranter, men med relativt færre beboere med tyrkisk bakgrunn. Rekrutteringen foregikk ved at forskerne tok kontakt med de kommunale barnehagene i områdene og ba dem om å dele ut informasjon om studien til foreldrene.

Alle barna ble besøkt i gruppen sin i løpet av det siste året i barnehagen. Det ble gjort videoopptak av barna under 20 voksenstyrte samlinger og i 25 perioder med fri lek. Interaksjoner med jevnaldrende ble tatt opp under fri lek der barna lekte med jevnaldrende som de selv hadde valgt å leke med. Lekegruppene besto av 2–6 barn med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 3,5. Opptakene ble senere transkribert og kodet kvantitativt med hensyn til både kvantitet og mangfold i de språklige interaksjonene. Barnas norske ordforråd er blitt vurdert ved hjelp av Peabody Picture Vocabulary Test – III ved 5, 6, 7 og 10 års alder.

Dataene er analysert statistisk ved hjelp av såkalt vekstanalyse. I vekstanalysen undersøkes den statistiske sammenhengen mellom tilveksten i ordforrådet (fra 5 til 10 år) og de forklarende variablene samtale (kvantitet og mangfold), mors utdanning og konsentrasjonen av tyrkiske innvandrere i området.

Rydland, V., Grøver, V. & Lawrence, J. (2014). ”The Second-Language Vocabulary Trajectories of Turkish Immigrant Children in Norway from Ages Five to Ten: the Role of Preschool Talk exposure, maternal Education, and co-ethnic concentration in the neighborhood”. Journal of Child Language, 41(2), 352-381.