From Doing to Learning: Changed Focus during a Pre-School Learning Study Project on Organic Decomposition.

Formålet med studien er å undersøke hvordan Learning Study (LS)-modellen brukes til å skape læring om naturvitenskapelige emner, spesifikt organiske nedbrytningsprosesser (forråtnelse), i en svensk barnehage. I LS-modellen jobber utviklingsgruppen, som består av forskere og barnehagelærere, sammen om å utvikle intervensjonen. Gruppen prøver ut intervensjonen. Deretter evaluerer, analyserer og tilpasser de den, noe som så danner utgangspunktet for en ny utprøving.

Studien stiller to forskningsspørsmål:

1. Hvilke endringer er det mulig å observere i hvordan barna oppfatter nedbrytningsprosesser?
2. Hvordan endret intervensjonen seg i løpet av LS-prosessen?

LS-prosjektet viste at læringsobjektet (organiske nedbrytningsprosesser) er en kompleks prosess. Det gjennomsnittlige barnehagebarnet hadde problemer med å forstå prosessen, særlig basert på deltakelse i én enkelt intervensjon. Det var en tendens til at de barna som deltok i de senere syklusene, var bedre i stand til å skille ut aspekter av den organiske nedbrytningsprosessen, dette til tross for at barna var små, og at intervensjonsperioden var relativt kort.

Studien knytter den bedre forståelsen til de endringene intervensjonen gjennomgikk i de tre syklusene. En av endringene var at man rettet større oppmerksomhet mot det barna skulle lære. I syklus A ble prosessen introdusert som en eventyrfortelling, og barna hadde derfor problemer med å identifisere hva som var formålet med aktiviteten. I syklus C var aktiviteten tilrettelagt som en vitenskapelig aktivitet. En annen endring fra A til C var at barnehagene brukte flere vitenskapelige begreper i løpet av aktiviteten (f.eks. råte og mugg). Videre var de mer opptatt av å bruke kontraster for å undersøke læringsobjektet, for eksempel ved å vise ferske og råtne tomater samtidig.

Undersøkelsen er en intervensjonsstudie. Forskere og barnehagelærere utvikler intervensjonens innhold i et LS-prosjekt. Prosjektet gjennomføres i tre sykluser (A, B og C) med forskjellige barn og barnehagelærere i hver syklus. Etter hver syklus evaluerer og analyserer forskerne og alle barnehagelærerne sammen den intervensjonen som er blitt utviklet og prøvd ut i den aktuelle syklusen. Denne analysen danner så grunnlaget for hvordan intervensjonen tilpasses i neste syklus.

Datagrunnlaget utgjøres i hovedsak av 78 intervjuer som er gjort med de deltakende barna før og etter intervensjonen. Barna var i alderen 4–6 år. Før og etter intervensjonen ble de spurt om de kjente til og kunne forklare et bestemt naturfenomen (nedbrytning av forskjellige materialer i naturen). Deretter vurderte forskerne forklaringene kvalitativt ut fra en rekke kriterier og overførte dem til en kvantitativ score. Denne scoren ga forskerne et utgangspunkt for å vurdere effekten av intervensjonen, målt som den gjennomsnittlige forbedringen i scoren fra før til etter intervensjonen. I tillegg har forskerne brukt notater fra analysemøtene de hadde med barnehagelærerne, til å besvare spørsmålet om hvordan intervensjonen endret seg fra syklus A til C.

Ljung-Djärf, A., Magnusson, A. & Peterson, S. (2014). ”From Doing to Learning: Changed Focus during a Pre-School Learning Study Project on Organic Decomposition”. International Journal of Science Education, 36(4), 659-676.