”Exploring Letters in a Bimodal, Bilingual Nursery School with Deaf and Hearing Children”.

Målet med studien er å skape kunnskap om hvordan hørselshemmede/døve barn introduseres for lesing og skriving i en norsk barnehage der det brukes både talespråk og tegnspråk. Studien undersøker hvordan bokstaver introduseres til barn i en barnegruppe som består av både hørende og hørselshemmede, og hvordan barna utforsker bokstaver i fri lek.

Studien viste at introduksjon av bokstaver var en aktivitet som forekom regelmessig under barnehagens mandagssamlinger. Aktiviteten fulgte noen bestemte, fastlagte mønstre og prosedyrer der det ble brukt forskjellige multimodale ressurser, for eksempel bilder, håndformer og lyder for bokstavene. Barnehagelærerne brukte særlig auditive ressurser, og det de fokuserte mest på når de introduserte en bokstav, var som oftest koblingen mellom skriftformen og bokstavlyden, det vil si det fonologiske. Visuelle ressurser eller virkemidler ble derimot brukt i svært begrenset omfang.

Studien viste også at når de hørende barna utforsket bokstaver i fri lek, tok de i bruk både visuelle og auditive ressurser, mens de hørselshemmede barna først og fremst brukte visuelle ressurser. Endelig viste studien at når barna utforsket bokstaver i den frie leken, gjorde de det primært i samspill med barn som var like dem selv, i den forstand at de hørselshemmede gjorde det i samspill med andre hørselshemmede og de hørende med andre hørende.

Det dreier seg om en etnografisk studie som er utført i en norsk barnehage for både hørende og hørselshemmede barn. Barnehagen har like mange hørselshemmede og hørende barn i alderen 2–5 år. (Hvor mange barn det er til sammen, framgår ikke av studien.) Personalet består av både døve og hørende barnehagelærere og assistenter med varierende tegnspråkkompetanse. Det foregår ingen formell tegnspråkundervisning i barnehagen. I stedet forventes det at de hørende barna tilegner seg tegnspråket gjennom interaksjon med de hørselshemmede barna og de ansatte i den frie leken og i de voksenstyrte aktivitetene. Tilsvarende forventes det at de hørselshemmede barna tilegner seg språket, både det talte og tegnspråket, gjennom interaksjon med de hørende barna og de ansatte.

Empirien er samlet inn mellom 2008 og 2009 over tretti dager i barnehagen. Empirien består av feltnotater, intervjuer med barnehagestyreren og de to pedagogiske lederne og dessuten videoobservasjoner av både voksenstyrte aktiviteter, primært samlinger, og fri lek.

Empirien ble analysert i fem trinn. Det første trinnet var å identifisere alle situasjoner med utforskning av bokstaver, og det andre trinnet var å beskrive situasjonene. Det tredje trinnet var å undersøke hvordan de voksne gjorde bruk av visuelle og auditive ressurser, for eksempel håndformer, bilder og talte ord. Det fjerde var å undersøke hvordan barna utforsket bokstaver under fri lek, og hvordan visuelle ressurser og lydressurser ble brukt. Det siste trinnet var å identifisere typiske kjennetegn ved bruken av visuelle ressurser og lydressurser.

Kristoffersen, A., Simonsen, E. (2014). ”Exploring Letters in a Bimodal, Bilingual Nursery School with Deaf and Hearing Children”. European Early Childhood Education Research Journal, 22 (5), 604-620.