“The Educational Nature of Different Ways Teachers Communicate with Children about Natural Phenomena”.

Studien foregår i en barnehage, nærmere bestemt en friluftsbarnehage. Formålet med studien er å presentere og analysere de kvalitativt ulike måtene som barnehagelærere kommuniserer med barn om naturfenomener på, og hvordan de deretter diskuterer hva disse forskjellene i kommunikasjonen har å si for barnas læring.

Studien identifiserer tre kvalitativt ulike måter som barnehagelærerne kommuniserer med barna på:

1.            Én barnehagelærer bruker en kommunikasjonsform der hun starter med et utgangspunkt – en edderkopp – som byr på en anledning til å telle (beina til edderkoppen). Deretter diskuterer hun og barna hvor mye edderkoppen veier. Etterpå sammenligner de edderkoppen med maur, og barna lærer om forskjellen på en edderkopp og en maur. På den måten får barnehagelæreren åpnet og utvidet feltet for læring om ulikheter i naturen.

2.            En annen barnehagelærer bruker noe hun tror er en erfaring hun og barna har til felles, til å forstå en observasjon i naturen. Det dreier seg om en reke i en bekk. Barna mener at det må være en sølvfisk, mens barnehagelæreren tror at barna vet at sølvfisk ikke lever i ferskvann. Men barna delte ikke denne kunnskapen, og derfor fungerte ikke metoden til å lære barna om naturfenomenet de observerte. De ble isteden forvirret og ukonsentrerte.

3.            En tredje barnehagelærer kommuniserer med et barn som har oppdaget en padde under en ryggsekk, og lager en lek ut av observasjonen. Barnehagelæreren menneskeliggjør padden og snakker som om hun er padden. Barnet forstår det ikke, men oppdager så leken og blir med på den. Barnet lærer imidlertid ikke noe om padden i situasjonen.

Konklusjonen i studien er at alle de tre kommunikasjonsformene finner sted, og at de gir barna forskjellige læringsmuligheter. En annen konklusjon er at den først omtalte måten – det vil si at barnehagelærerne åpner opp for flere dimensjoner av naturen ut fra én enkelt observasjon – er den som klart gir barna de beste mulighetene til å lære om naturen.

Datagrunnlaget for undersøkelsen er hentet fra en svensk friluftsbarnehage der 15 barn i alderen 4–5 år og barnehagelærerne deres er blitt observert under sine ekskursjoner i skogen. I observasjonene har man vært mest opptatt av interaksjonen og kommunikasjonen mellom barn og voksne når det har oppstått spontane situasjoner, for eksempel når barna har fått øye på et dyr, og altså ikke når det har foregått mer planlagt undervisning. Dataene er samlet inn i form av videoobservasjon. Til sammen er det blitt 20 timer med videoopptak. Dataene er analysert med utgangspunkt i variasjonsteori. Det som har vært i fokus for analysen, er hvilke muligheter barnehagelærerne har for å skape læring hos barna i interaksjonen og kommunikasjonen om naturfenomener.

Gustavsson, L. & Pramling, N. (2014) “The Educational Nature of Different Ways Teachers Communicate with Children about Natural Phenomena”. International Journal of Early Years Education, 22(1), 59-72.