”An Examination of the Role and Responsibilities of Kindergarten in Multidisciplinary Collaboration on Behalf of Children with Severe Disabilities”.

Formålet med denne studien er å undersøke norske barnehagers rolle og ansvar som deltakere i et tverrfaglig samarbeid om barn med alvorlige funksjonshemninger og familiene deres.

Resultatene viser at de barnehageansatte betraktes som den viktigste aktøren (bortsett fra foreldrene) i bistanden til barn og familier. De verdsettes særlig for tre forhold:

1)   Deres tette forhold til barnet og den intime kunnskapen de bygger opp om barnet, gjør dem til viktige informasjonskilder både for barnet selv og for de øvrige aktørene rundt barnet.

2)   De barnehageansatte gir foreldrene en følelse av avlastning og trygghet når barnet er i barnehagen, noe som reduserer foreldrenes opplevelse av stress.

3)   De handler og fungerer som en drivkraft i det nødvendige tverrfaglige samarbeidet blant de mange aktørene rundt et funksjonshemmet barn.

Disse resultatene diskuteres ut fra to overordnede måter som deltakerne i det tverrfaglige samarbeidet kan betrakte barnehagepersonalets rolle overfor de funksjonshemmede barna på:

1)   Barnehagelæreren som småbarnsekspert. Det som vektlegges i denne rollen, er at de andre deltakerne i samarbeidet betrakter barnehagelærerne som eksperter i fagkunnskap om mindre barn.

2)   Barnehagelæreren som den medfølende omsorgsgiveren. Den medfølende omsorgsgiveren kan også betraktes som en rolle i forlengelse av foreldrerollen.

Studien konkluderer med at det er rollen som omsorgsgiver som dominerer foreldres, spesialisters og kommunale koordinatorers forståelse av barnehagepersonalets rolle. Dermed overser de øvrige deltakerne i det tverrfaglige samarbeidet den ekspertkunnskapen de barnehageansatte kan ha om barn generelt og om spesifikke barn.

Studien tar utgangspunkt i seks barn med betydelige fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger og de voksne rundt disse barna. Barna er valgt ut i to kommuner der PP-tjenesten har hjulpet til med å rekruttere barnas foreldre. Barna selv er ikke intervjuet. Oppmerksomheten har vært rettet mot familiemedlemmer, barnehagelærere, assistenter, spesialister og koordinatorer, som alle er aktører rundt barna. Et barn med en alvorlig funksjonshemning får tildelt en koordinator, som ofte er tilknyttet helsevesenet. Alle disse aktørene er engasjert i et tverrfaglig samarbeid. De ulike aktørenes perspektiv er blitt betraktet på tvers av de seks barna i studien. Barna var i alderen 2–5 år, og gruppen besto av fem gutter og én jente.

Cameron, D., Tveit, A., Midtsundstad, J., Nilsen, A. & Jensen, H. (2014). ”An Examination of the Role and Responsibilities of Kindergarten in Multidisciplinary Collaboration on Behalf of Children with Severe Disabilities”. Journal of Research in Childhood Education, 28(3), 344-357.