Formål
Formålet med denne studien er å undersøke empirisk hvordan barnehagebarn forstår og opplever muligheten til å kunne endre utemiljøet sitt aktivt (agency for change). Barna observeres i utemiljøet sitt i en situasjon der de skal få undervisning i vitenskapsrelaterte emner som har med bærekraft å gjøre. Konkret undersøker forskerne hva som skjer når barn konfronteres med et problem og deretter finner en løsning på problemet ved å endre på forhold i utemiljøet sitt i barnehagen. Forfatterne definerer agency som barns mulighet til i fellesskap å delta og ta kontroll over egne aktiviteter og på den måten løse problemer som oppstår.
Resultat
Studien viser at barna jobber og handler i fire faser når de stilles overfor et problem:
1) Barnegruppen snakker om problemet på grunnlag av en bekymring. I det første eksemplet er barna bekymret for at noen planter skal drukne på grunn av regn. I det andre eksemplet er barna bekymret for et fuglereir som ligger for nært en bråkete byggeplass.
2) Barna forhandler og diskuterer mulige løsninger, i ett av tilfellene spør de en voksen til råds.
3) De forhandler videre om mulige løsninger, noe som så går over i egentlige handlinger og planlegging av en løsning på problemet.
4) De videreutvikler den løsningen de har valgt, og de klarer å løse problemet. Barna i det første eksemplet lager en overdekning til plantene, og barna i det andre eksempelet flytter redet bort fra støyen.
Basert på resultatene fra studien peker forfatterne på at muligheten til å handle og endre (agency) i større grad er noe barna oppnår sammen i samspillet med hverandre, enn en evne de har fra før. Agency-begrepet må dermed utvides på grunnlag av analysen av studien. I motsetning til den tradisjonelle definisjonen av agency, hvor det betraktes som en iboende egenskap hos det enkelte individ, viser denne studien at agency også kan oppstå i en åpen, situasjonsbestemt prosess skapt i et samspill mellom individer – her barn.
Design
Datamaterialet består av videoopptakssekvenser av barnehagebarn i alderen 4–5 år. Forfatterne analyserer materialet med utgangspunkt i Deweys teoretiske perspektiver, og ut fra disse beskriver de hva små grupper av barn gjør, og hvilken framgangsmåte de velger for å løse et problem eller en oppgave. Fra videoopptakene har forfatterne valgt ut to eksempler som stammer fra et 15 timers opptak gjort i en mellomstor barnehage i Sverige. Denne barnehagen har en pedagogisk profil som setter det fysiske miljøet og bærekraft i fokus. I de to eksemplene løser barna oppgavene/problemene på hhv. 35 og 11 minutter.
Referanser
Caiman, C. & Lundegård, I. (2014). ”Pre-School Childrens Agency in Learning for Sustainable Development”. Environmental Education Research, 20(4), 437-459.