“Powerful teaching in preschool – a study of goal-oriented activities for conceptual learning”.

Studien undersøker hvordan barnehagelærere i svenske barnehager organiserer målrettet læring innenfor emnet matematikk, herunder hvordan ulike aktiviteter kan bidra til at barn utvikler konseptuell forståelse av matematiske fenomener. Dette er undersøkt konkret for begrepene halvparten og dobbelt. Studien er del av et større utviklings- og forskningsprosjekt utført i svenske barnehager i perioden 2011–2013. Målet med dette forskningsprosjektet er å undersøke forutsetningene for at matematisk læring kan finne sted.

Konklusjonen i studien er at barnas opplevelse av et meningsfylt mål (med aktiviteten) ser ut til å være nøkkelen til god undervisning i en barnehagepraksis, og at lekbaserte undervisningsstrategier er viktige i barnehagen.

Gjennom den empiriske analysen av de ti læringsaktivitetene utleder forskerne tre forskjellige pedagogiske læringskontekster. Den første konteksten er kjennetegnet ved at selve læringsobjektet er i fokus. Her rettes barnas oppmerksomhet mot det intenderte læringsobjektet gjennom planlagte og individuelle oppgaver. Læringsobjektet (halvparten og dobbelt så mange/mye) er omdreiningspunktet, og barna utforsker det ved hjelp av ulike gjenstander (f.eks. lekedyr eller lekebiler). I denne konteksten trekkes fellesskapet bare inn i kollektive løsningsstrategier i et begrenset omfang. Oppmerksomheten er mer rettet mot at barnet utfører den spesifikke handlingen for å løse oppgaven (f.eks. å ta x ekstra lekedyr for å få dobbelt så mange), enn mot de numeriske relasjonene mellom gjenstandene som begrepene halvparten og dobbelt (så mange) indikerer. Studien viser at samspillet mellom barna, der de observerer hverandres måte å løse oppgaven på, ikke per definisjon fremmer det enkelte barns forståelse av det undersøkte matematiske fenomenet.

Den andre læringskonteksten er kjennetegnet ved et indirekte fokus på læringsobjektet. I denne konteksten organiseres det problemløsingsaktiviteter der læringsobjektet håndteres som et verktøy eller et middel til å løse den primære oppgaven (f.eks. å dele frukt eller lage modellkitt, der oppskriften skal halveres eller dobles). Formålet med denne tilnærmingsmåten er å gjøre bruk av matematiske konsepter meningsfylt for barna. Studien viser her at det ikke er tydelig for barna hvorfor det matematiske konseptet (halvparten/dobbelt) er viktig for oppgaveløsningen, men at de isteden ofte opplever det som en ubeleilig distraksjon fra det primære målet (f.eks. å spise frukt eller leke med modellkitt). Læring «mellom linjene» ser dermed ikke ut til å være noe som alle barn opplever som meningsfylt.

Den tredje og siste pedagogiske konteksten er kjennetegnet ved at læringsobjektet er innlemmet i en narrativ lek. Dette kan for eksempel være et skuespill eller en historiefortelling der barna skal hjelpe historiens figurer med å løse ulike oppgaver, og der det matematiske konseptet halvparten og dobbelt er den gjennomgående løsningen. Studien viser at denne pedagogiske konteksten kan utgjøre en meget sterk læringsstrategi, ettersom den trekker barna inn i en meningsfylt og stimulerende aktivitet der de deltar på egne premisser, og der ideene deres verdsettes som viktige bidrag til den kollektive læringen.

I forskningsprosjektet deltar barnehagelærere i mindre arbeidsgrupper som diskuterer læring og undervisningspraksis i egen barnehage. I arbeidsgruppene velger barnehagelærerne ut de læringsobjektene (i form av matematiske konsepter og begreper) som de ønsker å jobbe med, og de utvikler og prøver ut læringsaktiviteter i egen praksis. Denne konkrete studien baserer seg på læringsaktiviteter som er gjennomført innenfor én av disse arbeidsgruppene. Gruppen, som består av tre barnehagelærere, har jobbet med det matematiske konseptet halvparten (så mange) og dobbelt (så mange), og hver av barnehagelærerne har utformet og gjennomført aktiviteter i egen barnehagepraksis i forbindelse med dette. Aktivitetene er planlagt med tanke på at barna skal oppleve dem som gjenkjennelige lekesituasjoner, og at de skal oppleve dem sammen med sin vante barnehagelærer og barnegruppe. Alle læringsaktivitetene er filmet, og opptakene er brukt til etterfølgende diskusjon i arbeidsgruppen. Datamaterialet i denne studien består av videodokumentasjonen fra til sammen ti av læringsøktene som de tre barnehagelærerne har gjennomført. Øktene har en varighet på mellom 7 og 49 minutter (til sammen 192 minutter) og involverer barn i alderen 4–5 år. I hver økt har det deltatt 3–5 barn. Den empiriske analysen er rettet mot den pedagogiske læringskonteksten, som barnehagelærerne skaper gjennom måten de velger å utforme og tilrettelegge aktivitetene på. Videre tar den for seg utfordringer forbundet med disse.

Björklund, C. (2014). “Powerful teaching in preschool – a study of goal-oriented activities for conceptual learning”. International Journal of Early Years Education, 22 (4), 380-394.