“Less is More – Mathematical Manipulatives in Early Child Education”.

Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan man kan fremme konseptuell matematisk forståelse, eksemplifisert med konseptet stor og liten, for de minste barnehagebarna (1–2 år). Konkret undersøker studien hvordan ulike objekter (f.eks. kosedyr og modellkitt) og barnehagelærerens instruksjoner når det gjelder disse objektene, kan bidra til at barn begynner å utvikle matematisk forståelse innenfor målrettet Early Childhood Education.

Det generelle funnet i studien er at «less is more». Jo større variasjon det er i objektene som brukes, desto flere aspekter må barnet forholde seg til, og desto vanskeligere blir det for barnet å fokusere på objektenes relasjonelle størrelsesforhold framfor form, farge eller andre særtrekk. Studien konkluderer med at det er mulig å styrke den matematiske læringen hos små barn ved å vie mer oppmerksomhet til hvordan barnehagelærere kan bruke spesifikke objekter til pedagogiske formål. Resultatene viser også at det er viktig å rette oppmerksomheten mot hvordan læringsaspektet ved det gitte objektet kan erkjennes av barna, ettersom færre egenskaper ved objektene gir flere læringsmuligheter.

Studien viser at minst tre forhold er spesielt viktige med tanke på hvilke objekter man velger, og hvordan man bruker dem til å representere og utforske matematiske konsepter som stor og liten. For det første må det være mulig for barnet å oppfatte størrelseskontraster innenfor den variasjonen de valgte objektene representerer. Her viser studien at det er grenser for hvor mange og hvor komplekse objekter som kan brukes. Knapper som har en svært kompleks karakter (form, farge, antall hull, størrelse, materiale), gjør det for eksempel vanskelig for barnet å oppfatte og fokusere på ett spesielt aspekt (størrelse). Her får det stor betydning hvordan barnehagelæreren spør og veileder barnet for å rette barnets oppmerksomhet mot det som er gjenstand for læring (størrelse).

Kosedyr kan derimot fungere som en god støtte for barnets forståelse av størrelse, ettersom barnet da har færre ting å sammenligne. Samtidig gir de grupperte objektene barnet mulighet til å reflektere over den relative betydningen av stor og liten. For det andre viser studien at når barnet opplever å kjenne igjen noe, blir det lettere for barnet å forstå betydningen av abstrakte konsepter. Dette kommer til syne ved at barna grupperer kosedyrene som familiemedlemmer og uten problemer sorterer dem etter størrelse til tross for de andre ulikhetene mellom dem. Endelig viser studien at det er viktig å fokusere på objektenes innbyrdes forhold og dermed den relative betydningen av det matematiske konseptet og de anvendte begrepene. Det er ikke objektets størrelse i seg selv som beskrives, men det innbyrdes størrelsesforholdet mellom objekter.

De empiriske dataene består av videoobservasjoner som er samlet inn i forbindelse med et større forskningsprosjekt. Barnehagelærerne som er med i dette prosjektet, deltar i en utforskning og utvikling av sin egen forståelse av mate¬matikk som læringsobjekt og sin egen tilnærming til læring. Dataene omfatter fem timers videoobservasjoner av en barnehagelærers arbeid med å trekke inn matematisk innhold og læring i en småbarnsgruppe med åtte barn i alderen 18–35 måneder. Videoobservasjonene er gjort over en periode på fem uker og dekker til sammen fem økter av én times varighet. I øktene deltar inntil fire barn om gangen. Hvert barn er med så lenge det holder interessen oppe. Etter hver økt går forskeren og barnehagelæreren sammen for å diskutere og reflektere over den. De fokuserer på hvordan barna har respondert på bruken av forskjellige objekter i relasjon til det som var ment å være målet for læringen. På grunnlag av dette planlegger de så neste økt. Objektene som er brukt i studien, er valgt ut av barnehagelæreren i et forsøk på å gjøre det mulig for barna å utforske det matematiske konseptet størrelse ved hjelp av begrepene stor og liten. Det tiltenkte målet for læringen er å utvikle en forståelse av den relative betydningen av størrelse. Barnehagelæreren bruker forskjellige objekter i de fem øktene. I første økt brukes byggeklosser, kopper og skåler. I andre økt brukes knapper, brett og skåler. I tredje økt brukes kosedyr, i fjerde økt modellkitt og i femte økt byggeklosser.

Björklund, C. (2014). “Less is More – Mathematical Manipulatives in Early Child Education”. Early Child Development and Care, 184 (3), 469-485.