”Barnehagelæreres arbeid med barns språklæring”.

Formålet med studien er å undersøke hvor viktig arbeidet med barn og språk er for barnehagelærere, og hvor mye kunnskap om arbeidet med barn og språk barnehage¬lærer-studenter opplever at de får gjennom barnehage¬lærer¬utdanningen. De konkrete forskningsspørsmålene er: 1) I hvilken grad vektlegger barnehagelærere arbeidet med barns språklæring i barnehagen? 2) Hva sier barnehage¬lærer¬studentene om den kunnskapen de har om å jobbe profesjonelt med barn og språk i barnehagen?

Barnehagelærere med mange års erfaring legger størst vekt på arbeidet med barnas språk. Av barnehagelærerne med over 18 års erfaring svarer 75 % at de i stor grad vektlegger språklig kompetanse i det praktiske arbeidet med barna. Denne andelen kan sammenlignes med 54 % i gruppen med 0–4 års erfaring, 58 % i gruppen med 5–10 års erfaring og 58 % i gruppen med 11–17 års erfaring. Det er også slik at det er en større andel av de mer erfarne som i stor grad legger vekt på kommunikasjon, språk og tekst i det praktiske arbeidet med barna. Således svarer 37 % i gruppen med 0–4 års erfaring, 44 % i gruppen med 5–10 års erfaring, 53 % i gruppen med 11–17 års erfaring og 61 % i gruppen med over 18 års erfaring at de i stor grad vektlegger kommunikasjon, språk og tekst i det praktiske arbeidet med barna.

Barnehagelærerstudentene svarer at de i større grad har lært hvordan barn lærer ord for konkrete ting, og hvordan de kan støtte denne typen læring, mens de i mindre grad har lært hvordan de kan støtte yngre barns læring og læring av ord for abstrakte ting. 73 % av barnehage¬lærer¬studentene opplever at de i stor grad har fått kunnskap om hvordan barn lærer om konkrete ting; 73 % oppgir at de i stor grad har fått kunnskap om hvorfor barn bør oppmuntres til å uttrykke seg språklig; 73 % opplever at de i stor grad har fått kunnskap om hvordan man kan støtte barns læring av ord for ting og hendelser; 69 % opplever at de i stor grad har fått kunnskap om hvorfor man bør støtte barn i å bruke språket aktivt til å dele erfaringer; 67 % opplever at de i stor grad har fått kunnskap om hvordan man kan invitere barn til å snakke om egne erfaringer; 62 % opplever at de i stor grad har fått kunnskap om hvordan man kan fremme de yngste barnas tilegnelse av språk; og 51 % opplever at de i stor grad har fått kunnskap om hvordan barn lærer abstrakte ord.

Dataene er samlet inn ved hjelp av to spørreskjemaer. Ett spørreskjema ble sendt til 1000 tilfeldig utvalgte barnehager og besvart av 1192 pedagogiske ledere. Et annet spørreskjema ble sendt til hele årgang 2012 på alle barnehagelærerutdanningene i Norge. Populasjonen var på 1061 barnehagelærerstudenter, og 898 av dem besvarte spørreskjemaet. Forfatterne analyserer dataene ved hjelp av krysstabeller og deskriptiv statistikk (andeler, gjennomsnitt og standardavvik). I spørreskjemaet til barnehagene tester de også om det er forskjeller mellom fire grupper av respondenter. Gruppene er delt inn etter hvor mange år respondentene har jobbet i barnehage (0–4, 5–10, 11–17, over 18 år).

Vatne, B. & Gjems L. (2014). ”Barnehagelæreres arbeid med barns språklæring”. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2), 115-126.