”Barnehager – arbeidsorganisering og kvalitet i en likhetsorientert kultur”.

Denne artikkelen handler om hvordan arbeidsorganisering påvirker kvaliteten på barnehagers tjenester i en norsk bydel. Studien ser på hvordan barne¬hage¬ansatte vurderer sin egen tidsbruk, og hvordan arbeidet kan organiseres bedre for at de ansatte skal få mer tid til barna og kvaliteten på tjenestene kan økes.

Spørreskjemaundersøkelsen viser at de som jobber i assistentgruppen, litt oftere enn de pedagogiske lederne angir at de tilbringer mye av tiden sin sammen med barna, men det er ikke stor forskjell på hvordan de to faggruppene vurderer dette. 72 prosent av de pedagogiske lederne mener at de bruker for lite tid på arbeidet direkte med barna, og 77 prosent mener at de burde bruke mer tid med barna. 44 prosent av assistentene mener at deres egen stillingsgruppe bruker for lite tid sammen med barna. Blant faglederne er det tilsvarende tallet 50 prosent. Ut fra de ansattes vurderinger viser det seg at kvaliteten kan økes ved at de ansatte og særlig de pedagogiske lederne får mer tid sammen med barna.

25 prosent av assistentene angir at de bruker mye tid på møter og planlegging, mens 75 prosent av de pedagogiske lederne svarer det samme. Blant de pedagogiske lederne og faglederne er det nesten 40 prosent som mener at stillingsgruppen deres bruker for mye tid på møter og planlegging. Blant assistentene er det 20 prosent. Videre peker alle på at jo bedre strukturert et møte er, desto viktigere føles det.

Den største tidstyven med hensyn til målsettingen om at de ansatte skal tilbringe mer tid sammen med barna, er de praktiske oppgavene. Innenfor alle tre stillingsgrupper er det mange som mener at de bruker for mye tid på praktisk arbeid som innkjøp og rydding. Blant assistentene var det 52 prosent som svarte at de brukte for mye tid på dette, blant de pedagogiske lederne var det 59 prosent, og blant faglederne var det 29 prosent som mente at praktisk arbeid var det som stjal mest tid fra samværet med barna.

Samlet sett viser studien at de ansattes direkte arbeid med barna er viktig for kvaliteten i barnehagen. Det er to typer oppgaver som drar de pedagogiske lederne bort fra dette arbeidet. Den ene er planleggingsoppgaver, faglig utvikling og møter, noe de pedagogiske lederne må bruke mer tid på enn assistentene. Den andre typen er praktisk arbeid, det vil si oppgaver som ikke krever pedagogisk utdanning.

Ettersom målet er at ansatte med pedagogutdanning skal være mer sammen med barna, og man samtidig er bekymret for at assistentene får for lite faglig veiledning av pedagogene på avdelingene, er det et paradoks at de to arbeidsgruppene deler det praktiske arbeidet likt mellom seg. I forlengelsen av dette peker resultatene av studien på en problematisering av at det eksisterer en likhetskultur blant de ansatte som innebærer at mange av dem mener at de praktiske oppgavene må fordeles likt.

Assistentene gir uttrykk for et ønske om og et behov for veiledning fra de pedagogiske lederne, og de savner at pedagogene er sammen med dem og veileder dem. Videre viser undersøkelsen at så lenge de pedagogiske lederne deltar like mye i det praktiske arbeidet som de andre ansatte, kan de ikke bruke mer tid på barnehagens kjerneaktiviteter. Likhetskulturen kan sies å være til hinder for en arbeidsorganisering som gir en mer optimal kvalitet.

Dataene i undersøkelsen er samlet inn i barnehager i en bydel i Oslo. Undersøkelsen besto av tre elementer:
1)    En dagbokundersøkelse der 16 av de ansatte deltok ved å registrere tidsbruken sin i forbindelse med ulike oppgaver.
2)    En kvalitativ intervjuundersøkelse blant 28 ansatte fordelt på sju barnehager i bydelen. Barnehagene ble valgt ut slik at de varierte med hensyn til størrelse, medarbeidernes ansiennitet og organiseringen av arbeidet. I hver av de sju barnehagene ble én fagleder, to assistenter, to pedagogiske ledere og i noen tilfeller også støttepersonale (tolker, kontorpersonale eller spesialpedagoger) intervjuet. Halvparten av intervjuene med pedagoger og assistenter ble foretatt som gruppeintervjuer. Resten ble gjennomført som individuelle intervju.
3)    Den kvalitative intervjuundersøkelsen er supplert med en spørreskjemaundersøkelse som bestod av 16 spørsmål. Denne ble sendt til samtlige 478 barnehageansatte i bydelen. Svarprosenten på spørreskjemaundersøkelsen var på 55,6.

Nicolaisen, H. & Åsmund, A.S. (2014). ”Barnehager – arbeidsorganisering og kvalitet i en likhetsorienteret kultur”. Tidsskrift for velferdsforskning, 17(4), 16-29.