”Barnehagen som dialogisk og helsebyggende arbeidsplass – med mennesker som tør å sette seg selv på spill …”.

Formålet med avhandlingen er å undersøke på hvilken måte norske barne­hagelærere oppfatter dialogen som meningsskapende i barnehagens arbeidsmiljø, og hvilke erfaringer de har når det gjelder sammenhengen mellom dialog og helse.

Studien viser at barnehagelærerne opplever at det har stor betydning for trivselen at det er et godt kollegialt og faglig fellesskap der medarbeiderne lytter, spør og viser engasjement og interesse for hverandre.

Samtidig er det imidlertid stor forskjell på de kollegiale fellesskapene i de fem barnehagene. Dette har betydning for det dialogiske samarbeidet og for de relasjonene barnehagelærerne har til hverandre. I noen av barnehagene er forholdet barnehagelærerne imellom og mellom barnehagelærerne og ledelsen preget av tillitsfulle relasjoner. Her opplever barnehagelærerne at det er gode muligheter for dialog med kollegaene. De kan spørre og lytte og opplever å bli hørt og bakket opp av hverandre. De opplever også at det er lett å finne tid når det er behov for en dialog med kollegaene.

I andre barnehager opplever barnehagelærerne at relasjonene mellom dem og/eller ledelsen er konfliktfylt. Dette kommer til uttrykk ved en mangel på dialog. De opplever at forholdet kollegaene imellom er preget av mistillit, motstand og taushet. Når relasjonene mellom barnehagelærerne er uavklarte og preget av mistillit, er det ifølge studien vanskeligere for dem å finne tid til dialog.

Når det gjelder helse og langtidsfravær, viser studien at noen av barnehagene bidrar til at den syke fortsatt kan være en del av fellesskapet i barnehagen og utføre et viktig arbeid. Dette skjer ved at ledelse og personale går i dialog med den syke for å tilrettelegge arbeidet på en måte som kan ivareta den sykes særskilte behov, for eksempel ved kronisk sykdom. Studien viser imidlertid også at det ikke er alle deltakerne som har positive erfaringer med medarbeidersamtaler. For at dialogen skal kunne bli god, må relasjonen mellom leder og medarbeider i utgangspunktet være preget av gjensidig tillit.

Doktoravhandlingen bygger videre på et forprosjekt hvor man undersøkte faktorer av mulig betydning for sykefravær og stabilitet i barnehager. Forprosjektet var basert på en spørreskjemaundersøkelse blant 72 ansatte i 5 barnehager og fokusgruppeintervjuer med 3–5 langtidsfriske medarbeidere fra hver av de 5 barnehagene. «Langtidsfriske» var definert som arbeidstakere med under to ukers sykefravær de siste to årene. I utvalget av barnehager la forskerne vekt på å sikre variasjon ved å ta med barnehager av ulik størrelse, med forskjellig leder- og organisasjonsstruktur og med høyt og lavt sykefravær.

I doktoravhandlingen utgjør det empiriske datagrunnlaget individuelle kvalitative intervjuer med 12 barnehagelærere og 4 styrere/enhetsledere fordelt på de 5 barnehagene fra forprosjektet. De 16 personene som er intervjuet (blant dem én mann), er mellom 28 og 60 år gamle, og alle har barnehagelærer­utdanning. I forbindelse med utvalget av barnehagelærere til intervju har forskeren lagt vekt på variasjon i sykefraværshistorikk. Av de tolv barnehagelærerne som er intervjuet, er det fem som har vært landtidssyke (der «langtidssyk» er definert som minst to ukers fravær de siste to årene), og sju som ikke har vært det. To av barnehagene hadde ikke hatt langtidssyke medarbeidere i løpet av de to siste årene. Gruppen av langtidssyke barnehagelærere i studien fordeler seg derfor på tre av de fem barnehagene. Intervjuene er tatt opp og varer i 1,5–2,5 timer hver (til sammen 32 timer med intervjuopptak). Alle intervjuene er transkribert. I avhandlingen er det anlagt et hermeneutisk-fenomenologisk perspektiv. Det empiriske materialet er analysert tematisk og supplert med teoretiske perspektiver, dialogisk analyse av ytringene og et blikk på aktuelle barnehagediskurser og helsediskurser.

Moe, M. (2014). ”Barnehagen som dialogisk og helsebyggende arbeidsplass – med mennesker som tør å sette seg selv på spill …”. Avhandling for graden philosophiae doctor. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.