”Preschool teachers' approaches to science: a comparison of a Chinese and a Norwegian kindergarten”.

Formålet med studien er å undersøke hvordan norske og kinesiske førskolelærere bruker læringsaktiviteter som fokuserer på naturvitenskapelige emner, og hvordan denne praksisen er påvirket av kulturelle verdier og tradisjoner.

I den norske barnehagen foregikk aktivitetene som oftest utendørs. De kunne for eksempel bestå i å finne mark og skjell, studere frosker og undersøke hva som synker, og hva som flyter på vannet. De fleste aktivitetene var kortvarige, men det var også prosjekter som varte i flere uker. Noen aktiviteter var planlagte og strukturerte, mens andre oppsto spontant på grunnlag av barnas nysgjerrighet og interesse. I flere tilfeller besto aktivitetene av en introduksjon hvor en voksen leste opp noe om et gitt emne fra en bok, etterfulgt av utforskning i naturen. Opptakene viste svært få interaksjoner mellom barn og voksne. Dette står i motsetning til intervjuene, der førskolelærerne la vekt på barn–voksen-interaksjon. Førskolelærerne var uenige om i hvilken utstrekning de skulle ta initiativet til å snakke om et bestemt naturfenomen.

I den kinesiske barnehagen hadde førskolelærerne ofte forberedt ulike materialer til utforskende inneaktiviteter. Aktivitetene fordelte seg på to hovedtyper: 1) Barna ble delt inn i grupper, og det ble satt opp ulike læringsposter som gruppene kunne bevege seg mellom. Aktivitetene var eksperimenter ledet av førskolelærerne. 2) Læring i plenum der en førskolelærer ga en felles introduksjon til en aktivitet. Etter at et eksperiment var avsluttet, fulgte de voksne opp med å stille spørsmål til barna om eksperimentet. Alle aktivitetene var nøye planlagt og strukturert, og alle voksen–barn-interaksjoner var initiert av de voksne.

Både de norske og de kinesiske førskolelærernes mål med naturvitenskapelige læringsaktiviteter er å gjøre barna interessert i naturvitenskap og la barna være utforskende i læringen sin. Det er forskjell på hva førskolelærerne legger i begrepet utforskende. I den kinesiske barnehagen forstår de dette som at barna oppnår en form for forskningskompetanse: at de øver opp evnen til å eksperimentere, få ideer og rapportere funn. Førskolelærerne i den norske barnehagen tolker utforskning som barnas mulighet til å oppleve og få erfaring med naturen. Et resultat av denne forskjellen er at de kinesiske førskolelærerne jobber med faste og veldefinerte læringsmål, mens læringsmålene er mer flytende i den norske barnehagen.

Det empiriske materialet for studien er ikke trukket tydelig inn i undersøkelsen av hvordan praksis er påvirket av kulturelle verdier.

Det dreier seg om en sammenlignende etnografisk studie der førskolelærere fra en barnehage i Shanghai og en barnehage i Bergen har gjort videoopptak av læringsaktiviteter som setter søkelyset på naturvitenskapelige emner. Disse opptakene er supplert med forskernes egne videoopptak. De samlede opptakene danner grunnlaget for et delvis strukturert fokusgruppeintervju med førskolelærerne.

Informantene fra den norske barnehagen er seks førskolelærere i alderen 25–40 år, hvorav fem er kvinner. Informantene fra den kinesiske barnehagen er fire kvinnelige førskolelærere i alderen 25–40 år. Barna i den norske barnehagen er i alderen 1–6 år, mens barna i den kinesiske barnehagen er i alderen 3–6 år.

Hammer, A. & He, M. (2014). ”Preschool teachers' approaches to science: a comparison of a Chinese and a Norwegian kindergarten”. European Early Childhood Education Research Journal. Publiceret online: 30. oktober 2014.