“Preschool teachers' perspectives on planning and documentation in preschool”.

Formålet med studien er å undersøke hvilke utfordringer, problemer og dilemmaer norske barnehagelærere opplever at de møter i forbindelse med planlegging og dokumentasjon av barns læring i barnehagen. Spørsmålene som blir belyst, er: Hvordan planlegger barnehagelærere arbeidet med barn? Hva er i fokus i dokumentasjonen? Hvordan uttrykker barnehagelærere forholdet mellom planlegging og dokumentasjon?

Resultatene viser at når barnehagelærere planlegger aktiviteter med barna, er de opptatt av barnas alder og interesser og av ulike måter å levere god omsorg på. Ingen av barnehagelærerne setter planleggingen sin i relasjon til målene i rammeplanen. Derimot sier en av dem at de prøver å unngå konflikter mellom sine egne interesser som barnehagelærere og barnas interesser. Dette gjør de primært ved å fokusere på barnas interesser og opplevelser.

Undersøkelsen viser at en av de generelle utfordringene med dokumentasjon er at den skal tjene flere formål. Dokumentasjonen skal for eksempel både levere informasjon til ulike interessenter, fungere som et verktøy barnehagelærerne til å følge barnas læringsprosesser og tjene som et utgangspunkt for kritisk refleksjon over egen pedagogisk praksis. Barnehagelærerne i studien bruker primært bilder av barnas aktiviteter som dokumentasjonsmetode. De produserer sjelden eller aldri dokumentasjon der de skriver ned egne observasjoner eller refleksjoner. Dokumentasjonen brukes først og fremst som et redskap for barnehagelæreren selv til å forbedre arbeidet sitt og til å informere foreldrene om barnehagens aktiviteter. Det dokumentasjonen fokuserer på, er som oftest barnehage¬lærernes eget arbeid og barnas deltakelse i aktiviteter, og i mindre utstrekning barnas læringsprosesser.

Det dreier seg om en brukerinvolvert studie der det har vært tett kommunikasjon og inter¬aksjon mellom forskerne og de ni barnehagelærerne som har deltatt i studien. Barnehagelærerne fordeler seg på fire barnehager som ble plukket ut gjennom stratifisert utvalg. Kriteriene var at barnehagelærerne skulle jobbe med 1–3-åringer innenfor Kanvas-stiftelsen, og at de måtte være villige til å delta i studien. Det var seks barnehager som var interessert i å delta, og fire av disse ble til slutt valgt ut av Kanvas til å være med i studien. Fra de fire barnehagene deltok én barnehagelærer fra en barnegruppe med ett¬åringer, to barnehagelærere fra en barnegruppe med to¬åringer og seks barnehage¬lærere fra to grupper med barn i alderen ett til tre år.

Datainnsamlingen foregikk over en periode på to måneder der barnehagelærerne dokumenterte barnehagens læringsmiljø ved hjelp av forskjellige metoder (f.eks. ved å filme og ta bilder av barnas aktiviteter). Ved to anledninger i løpet av perioden fikk hver barnehagelærer én times veiledning. Videoobservasjonene og bildene til barneahgelærerne dannet grunnlag for individuelle intervjuer på seksti minutter med hver enkelt av dem. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert.

Studien og analysene bygger på Urie Bronfenbrenners økologiske systemteori, som er en teori om menneskers utvikling hvor det antas at individer utvikler seg i samspill med og i relasjon til sine omgivelser. I tillegg utvides Bronfenbrenners teori i denne studien med teoretikerne Garbarino, Miller, Dalli og Urban, som arbeider ut fra en kritisk økologisk tilnærmingsmåte.

Alvestad, T. & Sheridan, S. (2014). “Preschool teachers' perspectives on planning and documentation in preschool”. Early Child Development and Care, 185(3), 377-392.