”Samspil og læring – børnehavebørns deltagelsesmuligheder i pædagogisk tilrettelagte aktiviteter”.

Formålet med studien er å undersøke hva samspillet mellom barnehagelærere og barnehagebarn har å si for barns muligheter til å delta i, oppleve og lære i pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Gjennom fire delundersøkelser, basert på det samme empiriske datamaterialet, anlegger studien fire ulike tematiske perspektiver på samspillet mellom barn og barnehagelærere. Den første artikkelen handler om hva som gjøres for at barn skal kunne være med og bestemme, og hvilke hindringer og muligheter som finnes for barns medbestemmelse. Den andre undersøker hvordan barns fellesskapende læring, det vil si situasjoner der to eller flere barn jobber sammen mot et felles mål, kan anta forskjellige former og følge forskjellige veier i pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Den tredje undersøker hvordan affektive krefter, for eksempel intensitet, stemning, spenninger og ladethet, som utfolder seg relasjonelt, påvirker samspill og subjekter i gjensidig konstituerende utvekslinger mellom voksne og barn. I den fjerde artikkelen er spørsmålet hvordan barnehagelærere veksler mellom sitt eget og barnas perspektiv i samspillet med barn, og hva disse perspektivskiftene får å si for barnas muligheter til å delta.

Resultatene av studien presenteres både overordnet og i de fire delundersøkelsene. På tvers av de fire delundersøkelsene konkluderer forfatteren med at selv om barn og barnehagelærere er medskapere i samspillet, skjer medskapingen fra ulike posisjoner. Disse posisjonene får betydning for barns ulike muligheter til å delta og dermed også for de opplevelsene og erfaringene de pedagogiske aktivitetene åpner for.

I første delundersøkelse undersøker forfatteren hvordan barns medbestemmelse kommer til syne og formes i forbindelse med pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Denne undersøkelsen viser at barns medbestemmelse primært settes i gang på barnas initiativ. Medbestemmelse forhandles verbalt og kroppslig i samspillet mellom barn og voksne. Undersøkelsen viser videre at barn ikke har like muligheter til å delta i de pedagogiske aktivitetene, og at språklige ressurser og barnas posisjon i barnegruppen har betydning for deres mulighet til medbestemmelse.

Den andre delundersøkelsen dreier seg om hvordan barns fellesskapende læring kan anta forskjellige former og utvikle seg i forskjellige retninger i pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Denne undersøkelsen viser at barnehagelærerne sjelden legger opp til at barn skal samarbeide og dra nytte av hverandres ressurser. Samarbeid foregår som oftest spontant og på barnas initiativ når barna samarbeider ved for eksempel å hjelpe hverandre. Det trekkes fram at barn inspirerer, hjelper hverandre og etterligner hverandre i den fellesskapende læringen.

I delundersøkelse tre undersøkes det hva slags betydning affektive krefter har i samspillet mellom barn og voksne i forbindelse med pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Affektivitet er i denne sammenhengen et teoretisk informert begrep. Denne undersøkelsen viser at affektiviteten styrer barnas deltakelse, og at utviklingen i samspillets intensitet synliggjør hvordan barnas deltakelsesmuligheter er ujevnt fordelt.

Den fjerde og siste delundersøkelsen undersøker hvordan barnehagelærere veksler mellom sitt eget og barnas perspektiv i samspillet med barn, og hva disse perspektivskiftene får å si for barnas muligheter til å delta. Undersøkelsen viser at selv om barnas og barnehagelærernes perspektiver vektlegges ulikt i samspillet dem imellom, er det primært barnehagelærernes perspektiv som dominerer. Åpenhet overfor endringer i aktiviteten som tilgodeser barnas perspektiv, forekommer bare glimtvis. Samtidig viser undersøkelsen at når barnehagelærerne er åpne overfor barnets perspektiv, styrker det barnets engasjement og deltakelse.

Studien består av fire delundersøkelser med selvstendige forskningsspørsmål og tematiske perspektiver. Det empiriske materialet består i alle delundersøkelsene av: videoobservasjoner av voksen–barn-samspill i forbindelse med 24 pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Observasjonene er gjort i to danske barnehager i 2008. Den ene er en barnehage for barn fra 2,7 til 6 år, mens den andre er for 0–6-åringer. I 2009–2011 gjennomførte forfatteren også deltakende observasjon i de samme to barnehagene. I tillegg gjorde hun nye videoopptak, gjennomførte sju intervjuer med barnehagelærere og styrere og hadde samtaler med barnehagebarn. Det pedagogiske personalet besvarte også et spørreskjema. Utover dette har forfatteren brukt lydopptak av møter med personalet i de to barnehagene i forbindelse med prosjektets utviklingsdel. Datamaterialet omfatter dessuten barnehagenes hjemmesider, pedagogiske læreplaner og intervjuer med to pedagogiske konsulenter i kommunens barne- og ungdomsforvaltning. Teoretisk jobber forfatteren med et sosiokulturelt læringsperspektiv der samspillet mellom barnehagelærere og barn er i fokus, men barnehagens institusjonskultur, materielle forutsetninger og juridiske grunnlag tillegges betydning for samspillet.

Svinth, L. (2014). ”Samspil og læring – børnehavebørns deltagelsesmuligheder i pædagogisk tilrettelagte aktiviteter”. Ph.d.-afhandling. Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU), Aarhus Universitet.