Sprogtest – når ord får betydning?: Analyser af hvilke samspil der opstår mellem standardisering af sprogtest til treårige børn og pædagogisk praksis.

Dette er en doktorgradsavhandling utformet som en monografi som undersøker en språktest for danske barnehagebarn. Formålet med studien er å undersøke og analysere hva slags samspill som oppstår mellom standardiseringen av en språktest for treåringer og pedagogisk praksis på barnehageområdet. For det første undersøker forskeren hvordan en språktest som er anbefalt fra departements hold, spres og standardiseres som en bestemt metode til bruk i kommuner og barnehager for vurdering av barns språk. For det andre undersøker hun hvordan språktesten inngår i barnehagers dagligdagse praksis og språkarbeid, og hvordan dette arbeidet inngår i forhandlinger med eksterne kommunale aktører.

Første del av avhandlingen viser hvordan språktesten som metode for å vurdere små barns språk blir standardisert og spredt via forbindelser mellom departementer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og private virksomheter. Forfatteren peker på at språktesten representerer et spesielt syn på språk og en forståelse av at barns språklige (og til dels også atferdsmessige) evne kan kategoriseres og måles entydig ut fra en normalfordeling. De neste delene av avhandlingen viser hvordan språktesten (framstilt som objektiv praksis med målbare resultater) inngår i pedagogisk praksis. Her peker forfatteren på at den pedagogiske praksisen er preget av at mange andre hensyn og agendaer gjør seg gjeldende (f.eks. praktiske gjøremål og pedagogiske aktiviteter). Hun viser også at språktesten inngår i barnehagelærernes samarbeid med kommunale aktører så som PPT. På denne måten får avhandlingen fram at bruken av språktesten, og den kunnskapen som da skapes, er situasjonsbetinget og lokalt framforhandlet.

Dokumentanalyse og feltarbeid. Feltarbeidet omfatter observasjoner av språkarbeid (herunder en språktest) i to barnehager og intervjuer med pedagogisk personale, foreldre og kommunale aktører (f.eks. pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)). De to barnehagene er valgt ut fordi de varierer i alder, størrelse, beliggenhet og personalsammensetning (antall utdannede barnehagelærere og assistenter). Studien er inspirert av nyinstitusjonell teori, materialitets-, kropps- og kulturanalytiske perspektiver. I analyseprosessen veksler forskeren mellom de empiriske dataene og teoretiske perspektiver.

Schmidt, L.S.K. (2014). ”Sprogtest – når ord får betydning?: Analyser af hvilke samspil der opstår mellem standardisering af sprogtest til treårige børn og pædagogisk praksis”. Ph.d.-afhandling, Københavns Universitet.