Formålet med studien er å undersøke hvilke rammer Nordic Early Childhood Education and Care policy setter for danning av verdier i barnehager. Studien konsentrerer seg særlig om verdiene demokrati, omsorg og kompetanse. Disse verdiene mener forfatterne at tidligere forskning har identifisert som viktige i utdanningspraksis og som deler av et nordisk ideal. Undersøkelsen er en del av et større nordisk prosjekt, Values education in Nordic Preschools: Basis of education of tomorrow. Målet med dette prosjektet er å utforske verdidanning fra ulike perspektiver, for eksempel fra politisk nivå, institusjonsnivå og individnivå. Denne studien undersøker på systemnivå hvordan verdier i veiledninger til nasjonale læreplaner tjener som grunnlag for den pedagogiske praksisen i barnehager i de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island.

Studien viser at de tre undersøkte verdiområdene demokrati, omsorg og kompetanse er innlemmet i alle de nordiske landenes veiledninger til nasjonale ramme- og læreplaner på barnehageområdet. På dette grunnlaget slår studien fast at veiledningene til de nordiske ramme- og læreplanene gir barnehagepersonale veiledning i å tilby barn et miljø basert på demokratiske prinsipper, omsorg og kompetanse som fremmer barns læring. Studien viser videre at de tre verdiområdene har ulike dimensjoner og betydninger, og at de vektlegges forskjellig i de nordiske landene. Demokrati anses som en grunnleggende verdi i alle landene, men tillegges ulike dimensjoner. Barn regnes for eksempel for å være demokratiske individer eller som noen som skal dannes til å bli demokratiske individer. Omsorg framstår som det å oppfylle grunnleggende behov og knyttes til etiske og følelsesmessige relasjoner mellom barnet og den voksne. Ord som forbindes med omsorg, er særlig dominerende i de finske veiledninger til læreplanene. Kompetanse er høyt prioritert i alle landenes veiledninger til nasjonale ramme- oglæreplaner. Kompetanse framstår som det å lære sosialitet og faglighet og er svært likt behandlet i de ulike veiledninger.

Studien er tverrkulturell og tar for seg forskjeller og likheter mellom policydokumenter i de nordiske landene og deres veiledninger til nasjonale ramme- og læreplaner. Studien er gjennomført av én forsker fra hvert av de nordiske landene. Hver forsker har analysert ramme-/ læreplanveiledningen i sitt land, og deretter har forskerne sammenlignet og tolket funnene sine i fellesskap.

Det er brukt både kvalitative og kvantitative metoder til å analysere ramme- og læreplanveiledningene i studien. I den kvalitative analysen har forskerne brukt en tematisk analyse til å analysere og finne mønstre både innenfor hvert enkelt dokument og på tvers av dokumentene. Som supplement til denne analysen har de brukt en kvantitativ, språkbasert metode. Her har de søkt systematisk gjennom dokumentene etter ord som har med verdiene demokrati, omsorg og kompetanse å gjøre, og andre ord som er relevante for undersøkelsens formål, for eksempel ord som er koblet til ulike læringsområder og til læring av verdier. Forskerne har identifisert hvor hyppig og hvor mange ganger de utvalgte ordene forekommer i de enkelte landenes dokumenter. Deretter har de sammenlignet dette på tvers av dokumentene. De diskuterer funnene fra analysen ut fra teoretikeren Jürgen Habermas’ systemperspektiv.

Einarsdottir, J., Brostrøm, S., Johannesson, E., Purola, A., Emilson, A. (2014). “Democracy, caring and competence: values perspectives in ECEC curricula in the Nordic countries.”International Journal of Early Years Education, 23(1), 97-114.