”Early Childhood Education and care practitioners’ perception of children’s risky play; examining the influence of personality and gender".

Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke hvordan ansatte i tjue barnehager i Trondheim oppfatter barns risikofylte lek, og hvordan oppfatningene henger sammen med alder, kjønn og personlighet hos de ansatte.

Undersøkelsen viser at personalet i tjue forskjellige barnehager i Trondheim generelt opplever at både gutter og jenter i barnehagen inngår i risikofylt lek relativt ofte (én gang daglig eller ukentlig), og at gutter inngår i risikofylt lek oftere enn jenter. De mannlige ansatte svarer i spørreskjemaene i høyere grad enn de kvinnelige at risikofylt lek finner sted. Dette peker i retning av at mennene er mer oppmerksomme på denne typen lek enn de kvinnelige deltakerne i undersøkelsen. Videre viser resultatene at de fleste deltakerne i undersøkelsen – menn og kvinner – sjelden er bekymret over denne typen lek eller atferd blant barna. De mannlige ansatte scorer også høyere på spenningssøkende personlighetstrekk (EC = excitement-seeking) i personlighetstesten enn de kvinnelige ansatte gjør. I tillegg har mennene en friere / mer liberal holdning til barns risikofylte lek og lar oftere barn få lov til å inngå i denne typen lek enn kvinnene i undersøkelsen gjør.

Datagrunnlaget er sammensatt av spørreskjemaer som omhandler personalets forståelse og oppfatning av risikofylt lek, og personlighetstester av personalet som er med i undersøkelsen. I spørreskjemaene er risikofylt lek delt inn i seks kategorier: 1) Lek i høyden, f.eks. klatring 2) Lek med høy fart, f.eks. sykling, løping (ukontrollert), aking 3) Lek med verktøy, f.eks. øks, kniv, sag 4) Lek ved farlige elementer, f.eks. bål, vann 5) Lek som innebærer kamp, f.eks. slåsskamper, bryting 6) Lek der barna kan bli borte, f.eks. i skogen. Personalet som var med i studien, kom fra 20 ulike barnehager i Trondheim. Til sammen var det 116 personer som deltok. Av disse var 93 kvinner og 23 menn. Det var 82 som jobbet i vanlige barnehager, mens de resterende 34 jobbet i friluftsbarnehager. Videre var 69 % av deltakerne under 40 år. 46 % var barnehagelærere med universitets-/høyskoleutdanning, 3 % var spesialpedagoger, 16 % var fagarbeidere, og 35 % var assistenter.

Sandseter, E.B.H. (2013). ”Early Childhood Education and care practitioners’ perception of children’s risky play; examining the influence of personality and gender”, Early Child Development and Care, 184 (3), s. 434-449.