Tid till att bli svensk: En studie av mottagandet av nyanlända barn och familjer i den svenska förskolan.

Det overordnede formålet med studien er å undersøke hvordan nyankomne barn og foreldrene deres behandles og tas imot i to svenske barnehager (förskolar).

Analysen er delt opp i tre temaer:

1) Kultur og kommunikasjon: Denne delen av analysen omhandler førskolelærernes forsøk på å forstå og sette seg inn i foreldrenes perspektiv. Analysen viser at det er viktig at førskolelærerne gjør dette, for på den måten å oppnå en forståelse av kulturelle forskjeller i foreldresamarbeidet. Dette er viktig fordi misforståelser i kommunikasjonen kan vanskeliggjøre et godt samarbeid. Det er for eksempel viktig at barna kommer til riktig tid, slik at de kan få frokost, siden de kan få problemer med å konsentrere seg hvis de er sultne.

2) Tid og svenskhet: Førskolelærernes språk og kommunikasjon er tett knyttet til ulike praksiser (f.eks. når man spiser, eller når barnet må legge seg), hvor det finnes en moralsk undertone av hva som er passende å gjøre, og når. Gjennom førskolelærernes kommunikasjon med foreldrene kommer det til uttrykk en oppfatning av svenskhet som er (kulturelt) knyttet til det å være en god forelder (f.eks. at man ikke spiser kveldsmat kl. 22.00, og at ikke barnet får være oppe til kl. 24.00). Argumentasjonen blir dermed at barnet må legge seg tidlig, da det er til barnets beste.

3) Tid og skolegang: I samtaler med foreldrene oppfordrer førskolelærerne dem til å komme til avtalt tid, og foreldrene irettesettes om nødvendig. Det framgår av analysen at det å ta imot nyankomne barn i barnehagen er et komplekst tema. De spurte førskolelærerne har ikke en entydig oppfatning av hvordan dette bør håndteres. Noen av førskolelærerne mener at det er et spørsmål om hvordan barna og foreldrene kan tilpasse seg barnehagens praksis og den svenske kulturen, mens andre førskolelærere mener man bør ta utgangspunkt i foreldrenes og barnas nåværende praksis, og organiserer dagen deretter.

Analysen belyser dessuten en romlig dimensjon som dreier seg om identiteter og levemåter koblet til forestillinger om rom, hva som hører hjemme i disse rommene, og hva som ikke hører hjemme der. Rom er i denne sammenheng å forstå både som barnehagen og som mer generelle praksiser som oppfattes som svenske (f.eks. når barn spiser kveldsmat, eller når de må legge seg). Barnehagen er en institusjon som er kjennetegnet av ulike diskurser om læring og utvikling, men også av diskurser om hva det vil si å være gode foreldre (og dermed implisitt hvordan man er en god forelder i Sverige).

Datagrunnlaget for denne studien består av empirisk materiale fra et avsluttet forsknings- og utviklingsprosjekt, ”Barns beste – for flyktningbarn i barnehagen”. I studien deltar pedagogisk personale i barnehager som ligger i forstadsområder med omkring 50 000 innbyggere der cirka halvparten av barna i området er født i et annet land enn Sverige. To barnehager er i fokus, hvorav den ene har en spesialavdeling for flyktningfamilier. Barnegruppen her består av til sammen 16 barn. De fleste av dem er født i Somalia eller Irak, eller har foreldre som er født i disse landene. Den andre barnehagen har en barnegruppe på 18 barn, som kommer på ulike tidspunkt i løpet av dagen. Her er flertallet født i Somalia, men også Irak, Libya og Syria er representert. Studien er en etnografisk studie der det skapes analytiske kategorier gjennom et samspill mellom teori, tidligere studier og de observasjoner og intervjuer som er gjort. Dataene er samlet inn gjennom observasjon (av førskolelærerne, barna og foreldrene), samtaler, intervjuer, fokusgruppeintervjuer med førskolelærerne og tekstanalyser. Analysen retter seg mot hvordan de nyankomne barna og familiene deres oppfattes og posisjoneres i det førskolelærerne sier og gjør i barnehagen. Analysen gjøres fra et sosiologisk (Bourdieaus og Wacquants teori om posisjoner) og et narrativt perspektiv.

Lunneblad, J. (2013). Tid till att bli svensk: En studie av mottagandet av nyanlända barn och familjer i den svenska förskolan. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 6 (8), 1-14.