Barns kamratrelationer i förskolan: samhörighet, tillhörighet, vänskap, utanförskap. Malmö: Malmö Högskola.

Målet med studien er å legge grunnlaget for en diskusjon om hvorvidt barnehagen er et miljø som gir alle barn mulighet til å skape gode relasjoner til andre barn. Studien undersøker 353 barnehagebarns sosiale relasjoner med særlig fokus på relasjoner til kompiser og venner. Studien undersøker også personalets oppfatning av barnas sosiale egenskaper og sosiale evner.

Gjennom sosiometri og lærernes klassifisering av barna dannes det et bilde av barnas sosiale relasjoner. Studien peker på tre hovedmønstre – tilhørighetsforhold, solidaritet og vennskap – som virker inn på barnas sosiale relasjoner. De fleste av barna som deltok, hadde sosiale relasjoner i barnehagen. 89 prosent av barna hadde følelsen av å høre til, 95 prosent hadde minst én venn, og knapt 75 prosent var med i vennskapsrelasjoner (oppgir hverandre som venner). 50 barn følte ikke at de hørte til, eller at de hadde en venn. Flesteparten av de 18 barnehageavdelingene som deltok i undersøkelsen, hadde med andre ord ikke lykkes med å skape et miljø der alle barna opplevde at de var en del av en gruppe (slik det står i den svenske læreplanen). Studien viser at det enkelte barnets følelse av å høre til, ha samhørighet med andre barn og ha venner, også avhenger av hvilken avdeling og hvilken barnehage barnet tilhørerog hvordan førskolelærerne oppfatter barnas sosiale kompetanse og ikke-strukturelle faktorer og bakgrunnsvariabler. Strukturelle faktorer og bakgrunnsvariabler knyttet til de enkelte barna, kan ikke forklare denne forskjellen. Det er sammenheng mellom lærerens/førskolelærerens forståelse av barnets sosiale egenskaper og sosiale evner på den ene siden og barnets status i gruppen og barnets tilhørighetsfølelse og solidaritet på den andre siden. Konklusjonen på undersøkelsens spørsmål om barnehagenes miljø er negativ. Det er altså forskjell på barns muligheter til å skape gode relasjoner i barnehagen. Det har ikke vært mulig å forklare forskjellene ved hjelp av bakgrunnsfaktorer, og det gir opphav til ytterligere undersøkelser av hva som forårsaker de forskjellene som ble identifisert i de ulike barnehagegruppene som ble undersøkt.

Studiens design er sosiometrisk med screening ved hjelp av klassifisering. Studien er organisert som en tverrsnittsundersøkelse. Dataene stammer fra 353 barn i alderen tre til syv år fra 18 avdelinger i ni forskjellige barnehager. Barnehagene er valgt ut slik at de har forskjellig sosioøkonomisk varians, og familienes kulturelle tilhørighetsforhold varierer.

Jonsdottir, F. (2007). Barns kamratrelationer i förskolan: samhörighet, tillhörighet, vänskap, utanförskap. Malmö: Malmö Högskola.