Meningsskaping i barnehagen: innhold og bruk av barns og voksnes samtalefortellinger.

Denne avhandlingen undersøker de yngste barnas barnehage som kulturelt og kulturskapende forum. Målet er å beskrive, analysere og reflektere over den felles meningsskapingen hos barn og voksne i hverdagssituasjonene i barnehagen. Studiens fokus er meningsskaping som læringsprosess og interaksjonen mellom barn og voksen. Studien undersøker hvordan mening skapes gjennom felles fortellinger mellom voksne og barn, og hva som skjer og hvilket innhold som blir skapt når henholdsvis barnet og den voksne tar initiativ til å starte en felles fortelling.

Avhandlingen viser at hvis man oppfatter barnehagen som en kulturell arena for dannelse og læring, kan den betraktes som en arena som består av motsigelser, fraksjoner og forhandlinger av innhold. Felles fortellinger har et klart didaktisk potensial for å fremskaffe kunnskap om hva som er relevant for de enkelte barna og for å utvide barnas verden. Ved at de voksne bruker språk (samtale) på en utvidende og innledende måte i felles historier med barna, blir barna dratt inn i språket og kulturen. For førskolelærere er det didaktisk relevant at de ved å være åpne for fortellingenes meningsskapende funksjon kan få en konkret nøkkel til å forstå hva som har relevans for de yngste barna.

Dette er en etnografisk studie av oppfatninger og relasjoner. Studien bygger på et ni måneder langt feltarbeid i en barnehage. Materialet består av observasjoner og videoopptak av fortellinger blant ni barn (syv gutter og to jenter) og tre kvinnelige ansatte. Fortellingene har foregått under lunsjen.

Ødegaard, E. E. (2007). Meningsskaping i barnehagen: innhold og bruk av barns og voksnes samtalefortellinger. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.