"Men så kan man ju också tänka!". Pedagogisk dokumentation som förändringsverktyg i förskolan.

Formålet med studien er å forstå sammenhengen mellom pedagogisk dokumentasjon og den læringen og endringen av barnehagen som foregår i svenske barnehager (förskola) der pedagogisk dokumentasjon har vært brukt som verktøy i 10–15 år.

Studien konkluderer med at det ikke er nok bare å formulere nye tanker og ideer om dokumentasjonsarbeidet; ideer og nye handlinger må prøves ut i praksis, slik at motsetninger kan oppstå og komme til syne og institusjonen opplever behov for å gjennomføre strukturelle endringer.

Studien viser at pedagogisk dokumentasjon kan brukes som et verktøy til å endre det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon har ført til diskusjoner om epistemologiske spørsmål (dvs. måter å erkjenne eller forstå kunnskap på) og ontologiske spørsmål (dvs. hvordan noe eksisterer eller framtrer) blant personalet i de undersøkte barnehagene. Det kan for eksempel være diskusjoner om hvordan personalet oppfatter og forstår læring og kunnskap. Diskusjonene har ført til endringer av barnehagepersonalets pedagogiske praksis fordi motsetninger i organisasjonen og måten personalet oppfatter det pedagogiske arbeidet på, har kommet til syne. Det kan dreie seg om ulike syn på hvorvidt store eller små barnegrupper fungerer best, og om vekten bør ligge på planlagte aktiviteter eller en utforskende tilnærming. For å overkomme disse motsetningene har barnehagene over tid endret sin organisering både på enhetsnivå og på barnegruppenivå.

Datamaterialet er basert på en kvalitativ forskningsdesign. Det empiriske materialet er samlet inn i fire barnehager som samarbeider i et prosjekt («Ljuspunktprojektet») der pedagogisk dokumentasjon er et sentralt element, og som er igangsatt av Reggio Emilia Institutet. Datainnsamlingen begynte samtidig med Ljuspunktprojektet. Dataene er samlet inn i forbindelse med nettverksmøter, referansegruppemøter og arbeidsmøter. I tillegg er ni prosjektdeltakere intervjuet. Analysen er tredelt. Den første delen består av en deskriptiv analyse som deler materialet inn i tre temaer (organisasjonsendring, dokumentasjonsarbeid, organisering). I den andre delen analyseres empirien med utgangspunkt i Engströms virksomhetsteori, mens analysen i tredje del tar utgangspunkt i Wartofskys teori om primære, sekundære og tertiære artefakter.

Alnervik, K. (2013). "Men så kan man ju också tänka!". Pedagogisk dokumentation som förändringsverktyg i förskolan. Högskolan för lärande och kommunikation, Jönköping.