Naturorienterad utbildning i förskolan: Pragmatiska undersökningar av meningsskapandets individuella, sociala och kulturella dimensioner.

Det overordnede formålet med studien er å belyse hva som skjer når 1–3 år gamle barn i svenske barnehager (förskola) møter naturen. Målet er samtidig å utvikle og illustrere metoder som gjør det mulig å utføre didaktiske undersøkelser av barns meningsdannelse i barnehagepraksis.

Resultatene presenteres som fire separate delstudier.

Den første delstudien viser at fysisk meningsdannelse kan studeres og analyseres ved at man observerer barnets handlinger og konsekvenser av handlingene. Et eksempel på dette er når et barn som jobber mot et synlig mål (prøver å komme seg opp en bakke), opplever konsekvensene (glir ned) og deretter endrer handlingene, slik at de gir nye, endrede konsekvenser (går opp bakken på en annen måte). Barnets erfaring får således betydning for barnets dagligliv og innebærer læring, selv om barnet ikke har skapt en verbal eller begrepslig forståelse av – i dette tilfellet – friksjon.

Den andre delstudien identifiserer gjennom analysene fem lokale og kollektive sedvaner hos førskolelærerne. Det vil si vaner det ikke settes spørsmålstegn ved, og som de utfører uten å nøle. Disse sedvanene er å 1) sikre at alle barn er ordentlig kledt til utendørsaktiviteter, 2) tilby mye leketøy og et stort antall artefakter som barna kan velge fritt mellom, 3) oppmuntre barna til å leke med forskjellige naturmaterialer, 4) hjelpe barn som ber om hjelp, men oppmuntre andre barn til å klare ting selv og 5) tillate at barna fritt kan velge hvor de vil leke. Disse lokale sedvanene utgjør en del av den lokale barnehagepraksisen, og analysen viser at barna gjennom for eksempel påkledning, fritt valg av leker, aktiviteter og egne kreative ideer får gode muligheter til å danne seg en mening om naturen som noe fint, positivt og godt. Til gjengjeld viser studien at barna har begrensede muligheter til å oppnå en mer naturvitenskapelig begrepsforståelse og få kunnskap om ukjente naturfenomener som det er vanskeligere for dem å oppdage på egen hånd.

Den tredje delstudien indikerer at undervisning og læring er styrte prosesser der førskolelærerne styrer barnas læring ved å bruke ulike retningsanvisninger, henholdsvis en formanende retningsanvisning (førskolelæreren formaner barnet til å handle annerledes, og barnet endrer sin atferd til den tillatte måten) og en utfordrende retningsanvisning (førskolelæreren utfordrer barnet ved å presentere det for nye og for barnet ukjente handlemåter som barnet handler ut fra).

Den fjerde delstudien omhandler et refleksjonsverktøy for pedagogisk dokumentasjon som kan synliggjøre relasjoner mellom barnets meningsdannelse og det pedagogiske arbeidet. Refleksjonsverktøyet består av tre deler som til sammen belyser individuelle, sosiale og kulturelle dimensjoner av meningsdannelse. Til hver del er det knyttet noen refleksjonsspørsmål. I den første delen av verktøyet fokuseres det på læringsinnhold og barnets meningsdannende læringsprosesser. I den andre delen er det førskolelærerens rolle som er i fokus, mens den tredje fokuserer på barnehagekulturens tradisjoner (bl.a. lokale sedvaner) og konsekvenser av meningsdannelse.

Det empiriske materialet i studien består av videoobservasjoner av førti barnehagebarn og deres førskolelærere. Det som er i fokus i observasjonene, er barnas møte med naturen. Dataene ble samlet inn mellom januar og september 2009. Studien består av fire delstudier, hvor det empiriske materialet analyseres ut fra forskjellige fokusområder.

I den første delstudien har man brukt en praktisk epistemologisk analyse til å undersøke fysisk meningsdannelse ved å studere handlinger og konsekvenser av handlinger.

I den andre delstudien utvikles en kontekstdefinert analyse for å undersøke hvordan svensk barnehagekultur bidrar til barns meningsdannelse i forbindelse med natur.

I den tredje delstudien anvendes en erkjennelsesteoretisk (epistemologisk) bevegelsesanalyse samt en læringskvalitetsanalyse til å undersøke førskolelærernes forståelse av prosesser der barn danner seg meninger.

Den fjerde delstudien fletter sammen og tilpasser analysemetodene fra de andre delstudiene med tanke på å utvikle et verktøy som førskolelærere kan bruke i reflekterende arbeid med pedagogisk dokumentasjon i barnehagen.

Klaar, S. (2013). Naturorienterad utbildning i förskolan: Pragmatiska undersökningar av meningsskapandets individuella, sociala och kulturella dimensioner. Ph.d.-afhandling. Örebro universitet, Örebro.