Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud – modelprogram: VIDA-forskningsrapport 3. Forældreinddragelse.

Denne rapporten utgjør en del av rapporteringen etter VIDA-prosjektet. Det overordnede formålet med VIDA-prosjektet er å undersøke effektene av en ny barnehageintervensjon der barnehagelærere og -styrere jobber teoretisk (forstått som kunnskapsbasert), målrettet og systematisk. Undersøkelsen avdekker konkrete endringprosesser i hvordan barnehagene griper an og legger til rette for foreldresamarbeid og -involvering. Videre viser den at foreldrene har endret sin atferd (i form av innsats) knyttet til hhv. eget barn og egen deltakelse i barnehagen, både i hverdagen og i forbindelse med foreldrearrangementer.

De statistiske analysene viser at det har skjedd endringer med hensyn til hvilke typer foreldrearrangementer barnehagene prioriterer: VIDA-institusjonene arrangerer i mindre grad enn tidligere arbeidsdager og kafé-ettermiddager. Sammenholdt med de kvalitative analysene tolkes dette som at VIDA-barnehagene fokuserer mer på å kombinere forskjellige formål når det gjelder foreldreinvolvering, og at de tenker på foreldrenes aktive bidrag som noe annet enn rene arbeidsdager. I forlengelse av dette viser resultatene at barnehagene i VIDA-Basis+ nå fokuserer mer på å skape innbyrdes kontakt foreldrene imellom, enn de gjorde før de deltok i VIDA-programmet. Det er imidlertid bare målt mindre effekter på måten barnehagene i VIDA-Basis+ tilrettelegger foreldresamarbeid på.

Den kvalitative analysen består av to deler, som fokuserer på hhv. styrernes og foreldrenes perspektiv på utviklingen som følge av barnehagenes deltakelse i VIDA-Basis+. Barnehagene har revurdert og tenkt nytt når det gjelder foreldrearrangementene, hva de inneholder, og hvilken form de har. De arbeider nå med dynamiske arrangementer, det vil si med aktiviteter, dialog og interaksjon som er strukturert og understøttet av personalet. I barnehagene undersøker man hvilke barrierer som finnes mot at foreldrene kan delta i foreldresamarbeidet. Det rapporteres om en mer direkte oppsøkende tilnærming overfor foreldrene. Lederne gir også uttrykk for at de jobber mer systematisk med å involvere foreldrene. Barnehagene er blitt mer bevisst på at arbeidet med foreldreinvolvering krever at de endrer egen praksis. Den andre delen av analysen tar for seg foreldrenes perspektiv. Den viser at foreldrene legger vekt på at hverdagen i barnehagene gjøres konkret og nærværende, slik at de får innblikk i hva som skjer i barnehagen, og hva barnet deres deltar i. Når foreldrene involveres mer i barnehagenes hverdag, blir de tryggere og får en bedre forståelse av barnet sitt og barnets utvikling og trivsel.

Intervensjonene ble implementert i 2011 og avsluttet i 2013. En surveyundersøkelse ble gjennomført ved oppstart, midtveis og til slutt (2011, 2012 og 2013). I tillegg ble det gjort individuelle intervjuer med barnehagestyrerne (våren 2011) og fokusgruppeintervjuer med styrerne (våren 2013). Videre gjennomførte man to runder med besøk (høsten 2012 og våren 2013) til fire utvalgte barnehager, hvor man intervjuet henholdsvis barnehagestyrere, VIDA-medarbeidere og utvalgte foreldre. De fire barnehagene ble valgt ut fordi man mente at deres utvikling og erfaringer kunne inspirere andre barnehager. Det ble gjort observasjoner og intervjuer under begge besøkene.

I VIDA-prosjektet blir VIDA-Basis og VIDA-Basis+ testet mot en referansegruppe (kontroll). Det som skiller VIDA-Basis+ fra VIDA-Basis, er at foreldrene blir trukket inn i større grad. Formålet med surveyundersøkelsen er å kartlegge gjeldende praksis for foreldresamarbeidet. Det er benyttet statistiske metoder til å avdekke statistiske sammenhenger på tvers av intervensjonene (VIDA-Basis, VIDA-Basis+ og kontrollgruppe). Denne surveyen er supplert med kvalitative, semistrukturerte intervjuer blant barnehagene i VIDA-Basis+.

Kousholt D. & P. Berliner (2013). Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud – modelprogram: VIDA-forskningsrapport 3. Forældreinddragelse: Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet.