Formål
Denne rapporten utgjør en del av rapporteringen etter VIDA-prosjektet. Det overordnede formålet med VIDA-prosjektet er å undersøke effektene av en ny barnehageintervensjon der barnehagelærere og -styrere lærer å jobbe teoretisk (forstått som kunnskapsbasert), målrettet og systematisk. Undersøkelsen skal avdekke hvilke faktorer som fremmer eller hemmer organisatorisk læring, særlig i arbeid med utsatte barn.
Resultat
Analysen viser forekomst av fire temaer som beskriver hvordan styrerne mener at den pedagogiske praksisen har endret seg for deltakere i VIDA-barnehager:
1) Syn på kontekst og ressurser. Dette temaet handler om en bestemt måte å forstå arbeidet med utsatte barn på. Ved å delta i VIDA-prosjektet understreker man hvor viktig det er å styrke barnas relasjoner til andre de møter i forskjellige typer fellesskap i og rundt barnehagen. Over 50 % av styrerne svarer at VIDA-prosjektet har endret deres syn på hvor viktig det er å inkludere utsatte barn i ulike typer fellesskap framfor å se isolert på det enkelte barn og dets eventuelle individuelle problemer. I tillegg innebærer dette temaet at den pedagogiske praksisen fokuserer på å styrke utsatte barns muligheter til å delta i fellesskap og på å være oppmerksom på prosesser som kan øke risikoen for at disse barna blir ekskludert. Konklusjonen som trekkes, er at styrerne har oppnådd en mer ressursorientert forståelse av utsatte barn gjennom å delta i VIDA-prosjektet.
2) Refleksjonskultur. Dette temaet refererer til hvordan barnehagene har utviklet en eksperimenterende og reflekterende tilnærming til den generelle pedagogiske praksisen. Styrerne peker særlig på at personalet har blitt mer opptatt av å analysere, revurdere og utvikle egen pedagogisk praksis basert på den kunnskapen og læringen de har oppnådd gjennom VIDA.
3) Strategisk og systematisk tilrettelegging. Barnehagene jobber mer systematisk og strategisk med læring og endring etter å ha deltatt i VIDA-prosjektet. Det innebærer blant annet at de tilpasser ressurser – f.eks. arbeidsdeling, strukturer og regler, kunnskap og kompetanser – strategisk til de oppgavene og utfordringene de møter i arbeidet med å gi de utsatte barna størst mulig trivsel og læring.
4) Status quo. Her understrekes det at det bare er noen få styrere som gir uttrykk for at de ikke har endret tilnærming i den pedagogiske praksisen etter å ha deltatt i VIDA-programmet. Det primære utsagnet for denne lille gruppen er at prosjektets metoder og kunnskap var noe de allerede jobbet med. Flertallet av barnehagene som deltok, har altså innført og forankret nye pedagogiske praksiser eller forbedret eksisterende pedagogiske praksiser.
Design
I VIDA-prosjektet prøver man ut to programmer: VIDA-Basis og VIDA-Basis+. Det som skiller VIDA-Basis+ fra VIDA-Basis, er at foreldrene blir trukket inn i større grad. Programmene testes mot en referansegruppe (kontroll). Datagrunnlaget består dels av en surveyundersøkelse (VIDA-survey), dels av kvalitative intervjuer. Intervensjonene ble implementert i 2011 og avsluttet i 2013.
VIDA-survey ble gjennomført i 3 omganger, i 2011, 2012 og 2013, med styrere og medarbeidere fra henholdsvis VIDA-Basis, VIDA-Basis+ og referansegruppen. De tre omgangene av VIDA-surveyen fokuserer primært på barnehagenes gjeldende praksis for arbeidet med organisatorisk læring. Besvarelsene på tvers av VIDA-Basis, VIDA-Basis+ og kontrollgruppen er undersøkt statistisk ved hjelp av chi2- og t-tester.
Intervjuene ble gjort sommeren 2011 og våren 2013. De er gjennomført som semistrukturerte gruppeintervjuer med alle de deltakende styrerne fra hhv. VIDA-Basis og VIDA-Basis+. Alle styrerne som deltok i gruppeintervjuene, fikk de samme mulighetene til å besvare spørsmål. I 2011 ble det gjennomført intervjuer med 78 styrere og i 2013 med 77 styrere. Til å analysere intervjudataene har man brukt analyseprogrammet ATLAS.ti v.6.2 i tillegg til deskriptive analyser av fenomeners forekomst, utbredelse og sammenheng i materialet.
Referanser
Jensen, B. & Brandi, U. (2013). Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud – modelprogram: VIDA-forskningsrapport 2. Organisatorisk læring, Aarhus universitet, Institut for Uddannelse og Pædagogik.
Oppdragsgiver
Social-, Børne- og Integrationsministeriet (Danmark)