Effectiveness of a Danish early year preschool program: A randomized trial.

Formålet med studien er å konstatere effektene av metoden «Action Competences in Social Pedagogical Work with Socially Endangered Children and Youth» (ASP-programmet). Intensjonen med ASP-programmet er å øke det sosioemosjonelle velværet og de sosioemosjonelle kompetansene til barn generelt og til barn i sosialt utsatte familier spesielt.

Resultatene av den randomiserte kontrollerte studien viser at de barna som ble utsatt for intervensjonen, utviser færre følelsesmessige symptomer, færre atferdsproblemer og mindre hyperaktivitet, og at de er mer oppmerksomme enn kontrollgruppen. På den annen side forverres intervensjonsgruppens forhold til sine jevnaldrende. Også den prososiale atferden deres forverres sammenlignet med kontrollgruppen. Effekten er større for barn av høyt utdannede mødre enn for barn av lavt utdannede mødre. Dette indikerer at intervensjonen har en tendens til å øke sosioøkonomiske forskjeller, det vil si det motsatte av hva som var formålet med den. Alle effektstørrelsene som er funnet, er små. Det kan skyldes at personalet har hatt problemer med å vurdere det enkelte barn på en pålitelig måte. Det kan også skyldes at intervensjonen ikke er implementert i tråd med intensjonene. Barnehagene i studien brukte for eksempel færre timer på å reflektere over praksis enn det som var anbefalt.

Effekten av ASP på barnehagebarns utvikling måles i en randomisert kontrollert studie utført i Danmark fra september 2006 til mai 2008. Studien er utført i to danske kommuner med til sammen 237 barnehager (børnehaver). I gjennomsnitt har barnehagene cirka femti barn og ti ansatte, både førskolelærere og assistenter. Barnehagene er delt inn i tre grupper på grunnlag av hvilket utdanningsnivå foreldrene har, om foreldrene mottar velferdsytelser, og hva slags tilknytning de har til arbeidsmarkedet. Deretter er det gjort et tilfeldig utvalg av til sammen 58 barnehager fra hvert stratum. Halvparten av de utvalgte barnehagene har fungert som intervensjonsgruppe, mens de resterende 29 barnehagene har fungert som kontrollgruppe. Datainnsamlingen er gjort på tre tidspunkter: før, under og på slutten av intervensjonen. Effekten av programmet er vurdert ved hjelp av «Strength and Difficulties Questionnaire» (SDQ). Barnas følelsesmessige, atferdsmessige og sosiale ferdigheter er vurdert ut fra forekomsten av emosjonelle symptomer, atferdsproblemer, hyperaktivitet, venneproblemer og prososial atferd. I analysen er de fem dimensjonene analysert hver for seg. Det er brukt to statistiske modeller i dataanalysen: ikke-parametrisk vekstkurvemodell og difference-in-difference.

Jensen, B., Holm, A. & Bremberg, S. (2013). Effectiveness of a Danish early year preschool program: A randomized trial. International Journal of Educational Research, 62, 115-128.